Side:Lie,Bernt-Sorte Orn-1950.djvu/41

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


— Tora?

— Ja hun, det var hun som — — hun ga oss penger fra sparebøssa si og sa — at vi skulle gi deg igjen de pengene vi hadde fått av deg.

Begge guttene skammet seg nå — de hadde ikke tenkt på dette før. Men far hjalp dem med rammene og sa ingenting. Da han var ferdig, tok han fram to kronestykker.

— Hør her gutter, nå skal dere gi hver deres krone til Tora sammen med den andre presangen dere har, og så skal dere tenke på at Tora er en søt og kjærlig liten pike. Derfor skal dere også være riktig gode og snille mot henne. For hun er sannelig den snilleste av oss allesammen!

Guttene lovet det, riktig høytidelig — og de mente det også. Og så gikk de.

Klokka slo seks — og opp fløy begge dørene. Far, Tora, Rolf og Peter kom inn, hushjelpen kom fra kjøkkenet, og mor tok imot dem ved det store, lysglitrende juletreet.

Så ble presangene delt ut. Hver hentet sine og ga dem videre.

Da Tora leverte den hvite papirpakken sin til far og mor, sa far:

— Nei — men hva kan nå dette være for noe da?

Langsomt pakket han opp. Mor sto ved siden av og klappet Tora over håret.

— Bankbok? To kroner? — Hundre kroner! Nei men Toramor, åssen har du funnet på noe sånt? sa far. Og så snudde han seg til mor og fortsatte:

— Kan du tenke deg noe heldigere, mor, her får vi penger av Tora, så nå kan vi betale hele gjelden vår!