DEN NYE GUTTEN
— Vi får aldri i verden lekser til i morgen! erklærte
Simon Selmer, og dermed var det problemet brakt ut
av verden. — Vi skal jo ha en bråte med nye bøker
som ingen har sett før!
Det var første dagen etter sommerferien, «klokka 10 den 24. august, som det sto i brevet fra rektor, da — «guttene skulle møte opp på skolen igjen etter ferien».
Det var et lurveleven i klasseværelset de minuttene som ennå var igjen før det ringte. Nytt rom, nye pulter og nye plasser som en skulle finne seg til rette med. Simon Selmer påsto at i år skulle de sitte etter numrene til eksamen og ikke som før, alfabetisk. Men det kom nå bare av at Simon Selmer var blitt nummer en og at den øverste pulten sto like ved vinduet.
Men Anton Bech som var på B og dertil tre ganger så sterk som den blæra Simon Selmer, hadde alt satt seg borte ved vinduet. Han hadde ganske rolig lagt bena tvers over hele pulten, og nå satt han og dundret hæljernene opp og ned i lokket så det durte.
— Her er min plass og ikke din plass!
Her er min plass og ikke din plass — og så kom Simon Selmer ingen vei, enda han sto foran ham og slo ut med hånden som en annen Cicero!
