Side:Lie,Bernt-Sorte Orn-1950.djvu/104

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


— Du må ikke snakke sånn, Laras, sa Hanas, — visst er det sant — — —

— Tvi og tvi for en bror! svarte Laras, — reis du og gjør deg til trell for bumannen og hjelp ham med å undertrykke far og folket hans. Men bror min blir du ikke fra denne dag.

Dermed gikk Laras, og Hanas så ikke mer til ham før dampskipet kom. Han gikk ombord og reiste sørover til Tromsø.

— — —

Det gikk en langbent ung same med blå kofte og kautokeinolue omkring i gatene i Tromsø. I førstningen lo folk litt av ham når han ruslet omkring alene med bøker under armen. For en samegutt som leste bøker, det hadde nå aldri noen sett. Riktig latterlig var det. Men senere begynte folk i byen å se litt nærmere på denne karen som alltid gikk omkring i en velflidd samedrakt. Det gikk rykter om at han var et lys på seminariet, og at han i det hele var mye til kar. Vakker var han også, med de svarte øynene og langt, svart hår under lua. Rektoren og lærerne på seminariet kunne fortelle at han leste som ingen andre og at han hadde satt seg et mål som han gikk inn for med seig vilje: Han ville bli lærer for sitt eget folk, samefolket, og han ville undervise dem både i kristendom og i alt annet på deres eget språk. Ja, det ble til og med sagt at han arbeidet på en oversettelse av evangeliet til samisk.

Dette var Hanas Jonsen Hattila fra Mariasuando.

Hanas var blitt mager og lang, og selv om han fikk mange venner, så gikk han likevel mye for seg selv. Hjemmefra fikk han bud og hilsen en sjelden gang når det bød seg en anledning til det. Men han visste iallfall