sin pulk eller reinslede, bundet sammen i en lang linje, den ene etter den andre. Og vappus er den samen som styrer den første reinen som alle de andre løper etter. Det er han som har ansvaret for hele raiden, han skal passe farten og holde raiden unna stup og styrtninger.
I Mariasuando bodde det mange samefamilier sammen, og der fikk samebarna noen ukers skolegang. På ski var ikke veien lang bort til skolestua, og der traff de alle kameratene sine. Så både Laras og Hanas syntes det var mye lettere og morsommere å gå på skole her enn nede i Kjækan. Ellers var Hanas den som hadde lettest for å lære. Laras var snarere til å kaste boka, og han overtalte Hanas til å gjøre det samme. Så spente de på seg skiene og dro på langturer med de andre sameguttene og lette etter rypesnarene sine og av og til etter ulvespor også. Det var spennende, men litt nifst. Sånn streifet de omkring til langt på kvelden, helt til de ble lyst hjem av flammende nordlys. Da sto himmelen som i en ildmørje av rødt og grønt, og guttene ble redde og svært stille og skyndte seg hjemover så snøen skrek og sang under skiene.
Det hendte ofte at de så ulv der oppe. Hvis de da var riktig mange gutter i følge og ulven var alene, så satte de etter den på ski. Skaren bar dem, men ulven slo igjennom og klarte ikke å slippe unna. Og så styrtet hele gutteflokken seg over dyret og slo og stakk den med skistavene. Den freste mot dem, men orket ikke å slepe seg videre, og til slutt sank den om i snøen.
— — —
Årene gikk, og Laras og Hanas vokste til og ble store og sterke gutter, begge to. Ennå var de så like at folk tok feil av dem, og ennå hang de sammen fra morgen til kveld. De var så gode venner at de ikke visste
