Side:Lie,Bernt-Guttedager-1952.djvu/65

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Så kom plutselig rektorfruen inn og ba rektoren komme ut. Det var en dame som ville snakke med ham.

Rektor gikk og ble lenge borte. Da han kom tilbake, var han meget alvorlig.

Det var fru Bergfeldt som hadde vært der. Og hun hadde bedt rektor om at de for Guds skyld ikke måtte gi Finn Svanøe første premie!

Hun hadde sagt at hvis dommerne ga ham første premie, så ville det bare skape nye vanskeligheter for henne under hennes fortvilte, utrettelige kamp mot Finn Svanøes ville og hovmodige sinn. Hun hadde sagt at skolen tok et stort ansvar på seg hvis de ikke fulgte hennes råd. At hun holdt på å segne under de vanskelighetene denne gutten skaffet henne, våkne netter og pinefulle dager. – – –

Dagen etter var gymnastikksalen pyntet som til eksamensfest med benkerader, flagg og grønt og talerstol øverst oppe ved ribbeveggene. Klokka tolv var den proppende full av folk.

Kandidat Lange holdt først en tale om skiløpingens historie i Norge.

Men det var liksom noe trykket over kandidat Lange. Han som ellers pleide å være munter og morsom – han sto der så alvorlig og talte – med øynene i papiret foran seg.

Så gikk rektor opp på kateteret og holdt en kort tale nærmest for kandidat Lange. Og så begynte premieutdelingen.

Første premie, et stort, fint sølvbeger som rektor løftet høyt i været:

– Utdeles til Anton Martin Schweigaard Bech.

Det gikk et rykk gjennom salen. Anton Bech kom fram – han nesten tumlet oppover – og rundt