Side:Lie,Bernt-Guttedager-1952.djvu/62

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Noen av klassen kunne fortelle at de hadde sett ham på ski langt ute i Blybergene sammen med en hel haug av gutter fra stranda.

Han så ellers blek ut og virket ikke frisk.

– Han ligner selve den vonde samvittigheten! hadde Hans Kleve sagt, og det ordet fikk han sittende på seg. Men Svend Bugge sa til Peter Preuss en dag da de så ham gå forbi:

– Han ser ut som om han har bestemt seg for noe. Noe han vil.

– Ja-a. Og så ser han ut som om hun gir ham for lite mat – det trollet!

Forresten hadde Peter Preuss og Svend Bugge like lite med Finn Svanøe å gjøre som de andre.

– – –

Altså tenkte ingen i byen på Finn Svanøe – før han plutselig så å si gjorde et hopp midt inn i alles oppmerksomhet.

Det var et skihopp.

I mars holdt skolen premieskirenn i Store Blybergbakken. Det gjorde skolen hvert år. Men i år var det ekstra spennende. Den nye, unge adjunkten Lange, som var kommet fra Kristiania om høsten; hadde vunnet premier i Holmenkollrennet og var rent makeløst flink på ski. Og denne vinteren hadde han drevet nesten en slags skiskole. Han hadde tatt guttene med seg i svære flokker og lært dem ordentlig skiteknikk, med Telemarkhopp og bråsvinger og mye annet rart. Jentene var med av og til de også, og noen av dem var svinaktig flinke. Det var liksom blitt noe helt nytt å stå på ski. Ja, når en tenkte tilbake på før – bare på i fjor! – så var det nesten ikke til å skjønne at en hadde syntes det var noe morsomt den gangen!