slagsmålshistorie. Den gangen var en mann nesten blitt stukket i hjel av et par spanske matroser.
Når en engang iblant kunne treffe ham og gå og prate med ham, var han snill og koselig nok. Oftest hadde han lommene fulle av skipskjeks og annet godt som han fikk ombord. Noen av guttene hadde vært med ham på båtene, hadde vært inne i både kahytter og ruffer – og det var svært så karslig han var, kjent og likt over alt. At han klatret i riggen som en helbefaren – la seg på magen og svingte seg rundt oppe på mastetoppen – det var nå rene småting. Verre så det ut når han rett som det var stupte på hodet i sjøen fra spissen av baugsprydet på en fullrigger!
På skolen gikk han mye for seg selv. Han satt langt nede i klassen og kunne aldri en lekse. Jevnt og stadig var det leven med ham. Så hadde han fusket, så forsømt uten lov og grunn, så foreviste han selv i karakterboka. Siden han en dag hadde rundjult lange Bendik Johnsen, den sterkeste gutten på hele skolen, var det ingen som torde legge seg ut med ham. Ellers var han tverr og sur mot kameratene på skolen, trassig og vrang mot lærerne. Bare mot de små fyrene i forberedelsen kunne han undertiden være rent urimelig snill, lære dem alle mulige leker og selv være med på leken. Det var nettopp for disse småguttenes skyld han hadde råket i slagsmål med Bendik Johnsen. Bendik drev og plaget dem på alle vis – og plutselig sto Finn Svanøe der og ba ham helt rolig la ungene være i fred! Og da bar det løs!
Peter Preuss og Svend Bugge gikk også sine egne veier sammen og hadde sitt for seg selv unna de andre, og for dem hadde Finn Svanøe alltid stått i et halvt hemmelighetsfullt og lokkende skjær. De hadde truffet
