– – –
Peter gikk ettertenksomt bortover gata med tomahawken under armen. Han hadde først tenkt å gå hjem straks. Men nå bar det av seg selv utover mot Arntmarka likevel. Langsomt. Men da han kom ut på løkka, la han på sprang over til klassekameratene og styrtet seg midt inn i spillet, mens han svingte med tomahawken:
– Se her, gutter, se hva jeg har fått!
Alle stimlet sammen om ham, alle skulle ta i den ekte indianske tomahawken, og alle spurte. Nå sjenerte Peter seg for å si at han hadde vært hos Bratsberg og fått tomahawken av ham. Og derfor fortalte han at han hadde fått den av faren sin, som igjen hadde fått den fra en bror som var død for mange år siden. Og denne broren hadde reist verden rundt og slåss med de ville, ja, han var nesten som en av de gamle vikingene –! Så begeistret fortalte Peter om onkelen sin at de glemte å slå ball, og så var det blitt for mørkt.
Som vanlig drev gutteflokken innover mot byen. Men da de som vanlig stanset utenfor huset til gamle Bratsberg, og den største og sterkeste gutten i klassen, Thomas Brække, spurte hva de skulle finne på i kveld med gammern, sa Peter Preuss:
– Nei hør da gutter, jeg syns vi skal la Bratsberg være i fred, jeg. Vi har da terget ham lenge nok. La oss finne på noe annet. Ikke er det noe moro lenger heller!
Men da haglet det med hånsord over ham. Thomas Brække erklærte at Peter var redd og kunne gå hjem til mora si. Han foreslo at de skulle gjøre som i går med snora over gata og se om gammern husket det og passet seg litt! Enstemmig vedtatt – Peter forsøkte
