Side:Lie,Bernt-Guttedager-1952.djvu/16

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

tok imot ham var det ikke tvil om at de her i huset visste mer enn han trodde!

Gamle Bratsberg satt i en svær skinnstol borte ved skrivebordet sitt. Han var i slåbrok og en røykelue med dusk i på hodet. Han røykte på en veldig lang merskumspipe med sølvlokk. Møblene i værelset var store, gamle og makeløst fine å se på. Overalt hvor det var plass på veggene var det hyller til taket, tettproppet med bøker. Bratsberg måtte ha sittet lenge og røykt, for tvers over hele værelset, midtveis mellom gulv og tak, lå det et svakt bølgende skylag av tobakksrøyk.

– God dag, god dag, min unge venn! sa Bratsberg hjertelig. Det var nok bare Simensen som hadde sine mistanker! Den gamle herren rakte ut hånden uten å reise seg, og Peter gikk over gulvet, tok hånden og bukket dypt.

– Det var jo hyggelig du kom! Sitt ned! Vær så god. Hva mener du om en kopp kaffe?

– J– jo – tusen takk –!

Bratsberg ringte. Jomfru Simensen kom med kaffe og kavringer. Hun så ikke ut som om hun gjorde det av noe godt hjerte. Men hun gikk jo igjen, og straks begynte gamle Bratsberg–:

– Ja, ser du, min unge venn, jeg hadde altså for mange år siden en bror. Han var en del eldre enn jeg. Og jeg beundret ham kolossalt. Han var, om du forstår hva jeg mener, av den gamle vikingtypen – –

Og så fortalte den gamle herren om denne broren som var begynt som sjømann, men endt som en slags oppdagelsesreisende og som til slutt var død i det indre av Australia. Han hadde sendt hjem mange verdifulle gjenstander til Universitetets samlinger, ting han hadde funnet i Amerika og Mexico, men særlig i Australia. Til