Side:Lie,Bernt-Guttedager-1952.djvu/104

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


– Å – forferdelig, naturligvis!

– – –

Presten Bugge på Stornes var en ivrig fisker. En mil lenger inn i fjorden munnet Storneselva ut, og i den gikk det en mengde laks. Men i år var Storneselva leid ut til noen engelskmenn som holdt til i prestens hytte.

Imidlertid gikk det en nokså stor sideelv til Storneselva et stykke opp i dalen, og der var det ørret. Etter et par dagers forløp sendte presten Svend og Anton med båt innover i fjorden for å fiske i vesle-elva. De hadde med seg Per gårdsgutt som skulle hjelpe dem med å reise det svære, flotte teltet. Ellers var de godt forsynt fra prestegården med mat, kokeapparater og fiskegreier. Presten selv ville gjerne vært med, men han hadde konfirmanter.

Tidlig om morgenen rodde de av gårde innover den blanke fjorden. Sola skinte, og dagen var fin med blå himmel, blå sjø og blå fjell der isbreer og snø lå og glitret i solglansen. De dro på hver sitt par årer, så det gikk som en dans innover langs stranda.

Ved middagstider var de ved elveoset, trakk båten på land og trasket oppover med telt og oppakning.

I et bjørkeholt et stykke ovenfor fossen, der vesle-elva falt ut i Storneselva, fant de en utmerket teltplass, og de strevde og slet med plugger og snorer helt til midnatt. Da var de ferdige, teltet reist og en grue av svære steiner bygd opp utenfor. På en hjell mellom to bjørketrær hengte de opp tøy og ransler. Inne i teltet fikk de det riktig hyggelig med senger av lyng og prestefruens gode ulltepper, en steinhelle på to kubber til bord og kokeapparatet oppå steinhellen. Der sto kaffekjelen og putret og kokte mens spritflammen blaffet blålig.