Hopp til innhold

Side:Levende og Døde.djvu/246

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Parken


Over parken har et blaalig mørke sænket sig. Alle hotellerne straaler i lys. Langtbortefra dønnet av verdensbyen, en knurrende lyd, som minder om et krater i oprør. Og over dette krater stiger i sensommerkvelden en liten, fin, uskyldig halvmaane.

1920.

242