Hopp til innhold

Side:Levende og Døde.djvu/204

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Ørner


heter det hos Schiller. Værdiløse er begreper som likhet og broderskap for den, som vil noget. Alene ved at overvinde motstand rækker vore evner deres høieste, kun i kamp med fiendtlige makter dannes den store personlighet. . . .

Og saa driver jeg da indover vidden for siste gang i aar. Sne i luften; alt falder de første korn. Der er idag noget ved de forblaaste vidders ensomhet, som rører mig, der jeg speider, saa langt øiet naar. Taalmodig venter de paa sneen. Stille gløder de mot den hvite vinter.

1919.

200