Hopp til innhold

Side:Levende og Døde.djvu/136

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Johanne Juell

Siste gang ved en festforestilling i anledning kronprins Gustavs og kronprinsesse Victorias indtog i Kristiania februar 1882, da hun utførte Susannes rolle i «Den kjedelige verden». Der var ingen som merket noget paa hende, men mellem aktene kom smerterykkene heftig igjen. Morgenen efter fik hun da vite, at hun led av kræft. Da frøken Reimers samme dag besøkte hende i hendes hjem, laa hun ordløs og stirret mørk mot taket, hilste ikke, rørte sig ikke. Men dagen efter: «Igaar hadde jeg gravrædsel; nu er det over.» Det viste sig nu, hvor avholdt hun var. Blomster og gaver strømmet ind. «Det kommer altsammen for sent,» sa hun.

Hun blev begravet en stille maidag med varm sol. Jeg sat paa skolebænken og hørte gravklokkerne kime over byen.

132