Side:Leo Tolstoi.djvu/82

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

undergang, var det ganske naturlig at anse enhver form for strid om landegrænser eller andre timelige interesser som forfeilet. Forsaavidt var den historiske situation ved kristendommens frembrud vidt forskjellig fra stillingen paa Leo Tolstois tid.

Leo Tolstoi var, som vi senere skal se, paa et væsentlig punkt en daarlig historiker. Hans freds-kjærlighet, som ikke skjelnet mellem angreps- og forsvarskrig, var beheftet med et feilsyn. Men i én henseende hadde han ret: at man i ny som gammel tid maa søke en høiere livsvei end den brutale magtpolitik.

Den ældste kristendoms ubetingede freds-religion fortoner sig som en vældig motvekt mot den romerske imperialisme. De kristne, likesom (til en viss grad) Stoikerne før dem, vilde grundlægge et endda meget større verdensrike end Alexanders rike og Romerriket, nemlig Guds rike paa jorden — aandens rike i motsætning til kjødets rike, fredens og broderkjærlighetens i motsætning til magtens og undertrykkelsens.

Paa lignende maate er Leo Tolstois store forsøk paa en fornyelse av den oprindelige kristendom vokset frem som en naturlig motbevægelse mot den russiske erobringspolitik og Stor-russernes drøm om et pan-slavisk verdensrike. Mot den pan-slavistiske national-ærgjerrighet opstillet den slaviske stammes største mand i nutiden, Leo Tolstoi, den langt høiere og sublimere tanke om et kjærlighetens og arbeidsomhetens Gudsrike paa jorden, en gjenoptagelse av en gammel østerlandsk „utopi“, som har sit utspring i menneskenaturens høieste evner og drifter. Overfor den umættelige havesyke og den jordomfattende herskelyst har der atter og atter hævet sig en langt høiere form av utvidelses-drift, nemlig det enkelte lille menneskes forsøk paa at omspænde alle væsener og tilværelsesformer med sin lykketrang og livsvilje.

Man kunde fristes til at si, at freds-drømmen eller det verdensomfattende broderskaps tanke har sit utspring paa toppen av de store verdensrikers høieste kultur-nivaa. Den er de antike erobrer-folks sarteste kulturblomst. Sammen med den græske videnskap og den græske kunst er det alt-