Side:Leo Tolstoi.djvu/69

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

sat til 900 000 kroner) til fordeling mellem bønderne. Efter salget av første oplag skulde da forlagsretten frigives. Hans tanker skal gaa toldfri til menneskeheten.


X.

Naar man sammenligner et godt fotografi av Leo Tolstoi med et godt fotografi av Sofia Andréjevna, forstaar man, at netop disse to menneskers kjærlighet kunde bli til strid. Hun, den praktiske, jevnt begavede, ikke overspændte, blev mere og mere fast overbevist om, at hun hadde ret, og at hans ideal var umulig. Hun vilde ha ham til at handle fornuftig, utgi sine skrifter som andre forstandige mennesker. Netop fordi hun holdt inderlig av ham, vilde hun ha ham til at være lik hende selv! Han var blit en del av hende selv, derfor vilde hun ha harmoni mellem sig og ham, mellem de to dele av hende selv.

Jo ældre og jo mere sagtmodig han blev, og jo mere hun blev vant til at styre og herske, desto mere trængte hun ind paa ham for at faa ham til at handle fornuftig. Hun skal endog ha ertet ham med hans inkonsekvenser. Ogsaa hun!

Leo Tolstoi paa sin side har utvilsomt længe haabet at vinde hende over til sit syn. Ogsaa hans kjærlighet krævde harmoni. Men han var en stor psykologisk digter, som fra sin ungdom var opøvet i at sætte sig paa andre menneskers plads og la hver enkelt faa beholde sin individualitet. Her kom kunsten (den kunst, han næsten hadde lært sig til at foragte) ham til uventet hjælp. Han var et geni, som hadde rum for mange individualiteter indeni sin egen. Og, som vi har set av det brev, han skrev til avsked allerede tretten aar før sin død, — han gik med paa, at hun var den, hun var, og at hun aldrig kunde bli som han.

Han var et geni, og hun var et meget fornuftig menneske. Hun hadde aldrig som barn stillet sig op i vinduet