Side:Leo Tolstoi.djvu/68

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

slag av en stadig styrkeprøve i hans fint sammensatte natur. Var det ikke netop ut fra denne rikt sammensatte menneskelighet, at han hadde kunnet tegne en hel verden av skikkelser og skæbner, — leve paa en gang de mest forskjellige menneskers liv? Var det ikke ut fra den samme mangfoldighet, at han hadde kunnet gjennemleve saa sterkt de mange forskjellige livsstadier, som grublende student, forvoven spiller og jæger, eventyrlysten soldat, sværmer for naturtilstanden, driftig godseier og familie-patriark, verdenserobrende digter, folkelærer og profet?

Han var ofte inkonsekvent. Men han var altid menneskelig. Han skrumpet aldrig ind til en læresætning eller en formel. Boulanger hævder, at under al uenighet med sin hustru behandlet han hende kjærlig. Han kunde paa en lun maate ironisere over sin vanskelige stilling mellem sin hustru og sin ven: „Gud har git mig to aarsaker til lykke, en ven som Tscherkóv, der, selv uavhængig stillet, vier sit liv til at sprede mine skrifter, og en hustru, som tvinger mig til uophørlig at kjæmpe med mig selv.“

Det var forøvrig ikke rene smaating, striden dreiet sig om, hverken i litterært værd eller i pengeværdi. Foruten en mængde notiser og utkast og en omfattende dagbok, en roman fra Kaukasien („Chadja Mura“), en klosterfortælling („Fader Sergi“), et par mindre fortællinger, to skuespil („Den lærde“ og „Det levende lik“), foruten nogen énaktere, og endelig en stor fortælling, „Tichon og Malanja“, som skriver sig fra tiden mellem „Krig og fred“ og “Anna Karénjina“, altsaa fra digterens høisommertid.

Tolstoi vilde ikke, at hans familie skulde slaa mynt av disse verker, men at de skulde tilhøre menneskeheten, hvad grevinden synes at ha fundet upraktisk. Striden syntes ved hans død i nogen grad at skulle fortsættes som en strid mellem mor og datter, da Leo Tolstoi i sit testamente, av 22. juli 1910, har indsat sin yngste datter Alexandra (eller i tilfælde av hendes død, hendes søster Tatjàna) til enearving av alle sine verker, trykte og utrykte, forat hun kan sørge for, at utbyttet av første oplag anvendes til at avkjøpe grevinden det gamle familiegods (paa 1500 maal jord, værd-