Side:Leo Tolstoi.djvu/61

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

senere ikke opmerksom paa, at sekten i tidens løp hadde undergaat en stor forandring. Den hadde, som Aylmer Maude har oplyst, fortættet og forskanset sig til en klan, et despotisk regjeret teokratisk samfund, avstængt fra alle andre og blindt følgende en apostolisk leder, som ansaaes for at være intet mindre end en legemliggjørelse av guddommen!

Tolstoi hadde faat et noget ensidig indtryk av denne sekt ved at læse skrifter av deres leder Peter Verigin, som aldeles ikke repræsenterte sektens daværende praksis. Dukoborerne hadde nemlig i Kaukasus begyndt at lægge sig efter personlig eiendom og gjøre krigstjeneste. De levde faktisk ikke længer som kristelige anarkister, men hadde i nogen grad tillempet sig efter sit nye milieu.

Et endnu større uheld for Tolstoi var det imidlertid, at netop ved denne tid var der opstaat en skjæbnesvanger spaltning inden sekten, da blot en tredjedel av de 20 000 anerkjendte Verigin for at være den rette inkarnation af guddommen. Han var nemlig ikke lovlig indsat av sin forgjænger, — som, merkelig nok, var en kvinde. Den russiske regjering tok parti imot Verigin og forviste ham til det nordlige Rusland, hvorfra han dog vedlikeholdt forbindelse med sine trofaste tilhængere, som gjennem hemmelige sendebud søkte hans guddommelige retledning og raad.

Nu vilde skjæbnens underfundige spil, at Verigin i sin landflygtighet kom under indflydelse av Leo Tolstois skrifter, og følgelig begyndte at foreskrive de mot ham trofaste Dukoborer en fornyelse av den kristelige anarkisme, i Tolstois aand. Men efterlevelsen av disse forskrifter førte til ny forfølgelse, fra den russiske regjerings side. Da en stor forsamling av Dukoborer i 1896 offentlig og høitidelig brændte sine vaaben, faldt en avdeling kosakker over dem med den frygtelige knut og satte endel av dem ind i straffebataljoner, hvor deres første nye blodvidne blev pint tildøde i august 1896. Over 1 000 andre omkom av sult og fattigdom og forvisning til usunde eller øde steder.

Da var det at Tolstoi grep ind og ved hjælp av sin ven Tscherkóv søkte at indsamle paalidelige oplysninger fra