Side:Leo Tolstoi.djvu/51

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

til stykket, især overfor tanken paa en beskatning av jorden, som vi senere skal se.

Til forklaring av hans kampstilling overfor det vesterlandske demokrati skal jeg her blot minde om, at hans barndoms fantasi maa ha været fyldt av fortællingerne om, hvorledes Russerne forsvarte sig mot Napoleon den stores vældige invasion. Hans egen far hadde deltat i landsforsvaret i 1812 og var blit ført bort i fransk fangenskap til Paris. Senere oplevet Tolstoi selv som ung officer Krimkrigens rædsler, i forsvarskamp mot de to forenede Vestmagters invasion. Men dertil kom, at vesterlandsk kultur i Rusland var en overklasse-kultur, som han tidlig lærte at avsky, ikke mindst fordi han selv som ung mand hadde ofret til dens laster og lidt under den dermed følgende sjælekamp.

Vesterlandsk kultur i Rusland viste sig for Tolstoi, som det synes, i en overveiende grad fra vrangen. Endog den politiske frihetskamp syntes ham at ytre sig mest høilydt gjennem dynamit-bomber. Nihilisme og pessimisme, det var de mest fremtrædende tankeretninger, hvori den vesterlandske aands bevægelse fortonet sig for Tolstoi. Han maatte, som vi skal se, kjæmpe en kamp paa liv og død med sig selv for at overvinde Schopenhauers filosofi.

Der var vel desuten ikke saa litet tilbake av den stor-russiske adelsmands junker-hovmod, baade i hans strenge domme over vesterlandsk kunst og politik, og i den myndige selvtillid, hvormed han optraadte som skriftfortolker og filosof. Han begyndte ikke for intet som landsfaderlig fyrste over 700 livegne. Og selv om han fra en meget tidlig alder følte sig forunderlig hendraget til bønderne, til de smaa i samfundet, var der vel ialfald fra først av ikke saa litet av stor-russisk chauvinisme i hans trang til at stille den russiske bondes enkle, selvhengivende fromhet op imot det vesterlandske kultur-hegemoni.

Men samtidig maa det ikke glemmes, at denne Tolstois nationalisme dog ogsaa indeholder et naturlig og egte menneskelig træk. Jeg vilde nødig, at Leo Tolstoi med al sin universelle menneskekjærlighet og sine voldsomme angrep