Side:Leo Tolstoi.djvu/33

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

nøkleknippe ved siden, enkel, naturlig og grei, stadig i mange aar opammende et spædbarn og selv syende klær til dem alle, indtil de naadde tiaars-alderen, — ogsaa hun maa ha været noget av et kraftmenneske. Hun fik foruten alt andet tid til at renskrive „Krig og fred“ syv ganger, efter hvad der fortælles. Og næsten like tilslut var det Sofia Andréjevna, som renskrev Tolstois skrifter, som hun for en del ogsaa har utgit i trykken for at sikre indtægten for sine barn.

Tolstoi hadde endelig efter en urolig ungdom, hvor han forgjæves hadde søkt lykken baade høit og lavt, fundet fred med sig selv, en lang og frugtbar arbeidsfred, hvori lykken syntes at begunstige ham paa alle maater. Saadan saa det ut. Men imidlertid hadde han, da han naadde femtiaars alderen, vokset ut over al denne lykke. Der var næsten umerkelig vokset frem i ham nye livsbehov, som ikke lot ham i fred, men voldte den største og farligste krise i hele hans liv.


V.

Efter tyve aars lykkelig egteskap, da Tolstoi stod paa høiden av sin familielykke, paa høiden av sit forfatterry, efter utgivelsen av „Anna Karénin“, hvorom Dostojevski skrev, at til dette verk findes der intet sidestykke i den vesterlandske literatur, og paa høiden av social velmagt som godseiermillionær, — da var det, at Tolstoi paany, som i sin ungdom, grepes av en dyp utilfredshet med sig selv og sin livskunst. Han følte sig overfor det store lidende og trællende russiske bondefolk som en social parasit, som ialfald delvis levde av andres arbeide, trods alt hvad der kan sies om nødvendigheten av arbeidets deling og om aandsarbeidets ret til at kaldes produktivt arbeide. Han hadde selv ganske visst været arbeidsom som faa og en virkelig god arbeidschef, en sand patriark for sine bønder. Men allikevel grepes han av en voksende følelse av disharmoni i