Side:Leo Tolstoi.djvu/31

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

som filantrop og skuffet over bønderne, men især over sig selv, som hadde deltat i den fornemme ungdoms letlivede erotik og paadraget sig gjæld i kortspil, drog han til Kaukasus, likesom Olénin i „Kossakerne“, for at leve billig og haardført og betale sin spillegjæld. Her var han med i felten som kadet, gik paa jagt, deltok efter evne i officerernes drikkelag, forelsket sig i en kosakskjønhet (som dog ikke vilde ha ham) og drømte om at vende tilbake til naturlivet som en oprigtig elev av Rousseau. Det var ogsaa her, han vandt sin første literære berømmelse, gjennem „Barndom“ og „Gutteaar“, mens han samtidig drømte om at vinde St. Georgs-korset paa valpladsen og naa frem til at bli fløiadjutant. Da Krimkrigen brøt ut, drog han til krigsskuepladsen, til Sebastópol, hvor han muntrede hele batteriet med sine fortællinger og viser, deltok i forsvaret paa den farligste post, den berømte fjerde bastion, og blev for sin tapperhet anbefalt til St. Georgs-korset, men fik det ikke paa grund av sine satiriske soldater-sange, som snertet den høistkommanderende, de to storfyrster og selve tsaren; men tok sit mon igjen ved at vinde verdensberømmelse gjennem sine psykologisk-realistiske skildringer av Sebastópols beleiring, hvorved krigen gjennem en stor digter tapte sin poesi. I mangel av at bli fløiadjutant og general — han blev nemlig ikke forfremmet til mere end løitnant — drømte han fra nu av om at bli „litteratur-general“.

Han bosatte sig i St. Petersburg, hvor han nød det høiere selskapsliv som en ung berømt forfatter, godseier og greve og en av heltene fra Sebastópol. Men deltagelsen i selskapslivet, med dets letsindighet og parasitiske nydelsesliv, voldte ham en dypere og dypere sindslidelse, en art borgerkrig i hans indre (for at laane et billede fra Shakespeare) og gjorde, at han atter rev sig løs og søkte efter andre veier til lykken.

Efter en utenlandsreise, hvorunder han besøkte Tyskland, Frankrike og England, især for at studere skolevæsen og folkeopdragelse, vendte han tilbake til sit fædrenegods i 1861, da livegenskapet blev ophævet, og søkte nu av al kraft som