Side:Leo Tolstoi.djvu/186

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Leo Tolstois mangel laa i en overdreven mistillit til vesterlandsk kultur. Han var opfostret i en eiendommelig veksel mellem tiltrækning til og frastøtning fra vestens folk, fra hvem Peter den store hadde hentet sine brutalt gjennemførte reformer, og som hadde hjemsøkt det hellige Rusland med Napoleons krig og Krimkrigen. Intet under at mange i Rusland var tilbøielige til at gi den vesterlandske „civilisation“ skylden for den russiske overklasses laster, hvorav Tolstoi selv var blit smittet i sin ungdom.

Mit indtryk er at Leo Tolstoi hadde set altfor meget av den vesterlandske kulturs skyggesider, saaledes som de fortonet sig paa russisk grund, til at han kunde ha fuld tiltro til dens fortrin. Han var kanske, naar alt kommer til alt, noget av en russisk nationalist, som av ubevisst stolthet foretrak at gaa i lære hos den enfoldig fromme russiske bonde og leve som fattig, heller end at gaa i lære hos den vesterlandske liberalisme.

En ulykke har det været for Rusland, at dets modige, ofte saa høisindede frihetsmænd stadig har villet med ett slag overfløie alle vesterlandske fremskridt og ringeagtet de taalmodige forsøks vei. De russiske „nihilister“, „anarkister“ og „kommunister“ fandt de gradvise reformers metode altfor tam og altfor langsom. En underkur maatte der til i et land hvor misbrukene var blit utaalelige. En overtro paa miraklet lik den som den russiske bonde eller arbeider var vant til, naar han fulgte sine prester til et undergjørende helgenbillede for at finde beskyttelse mot kolera og pest, — en lignende overtro ytrer sig i den russiske „nihilisme“ og kommunisme. Bjørnsons geniale sammenkjædning av den religiøse og den sociale mirakeltro, i de to skuespil „Over Ævne“, har fundet en bekræftelse i kolossal stil i nutidens Rusland. Det skuespil som av de revolutionære er opført paa virkelighetens skueplads, har allerede forlængst aabenbaret sig som en tragedie „over ævne“.

En større hjælp end Leo Tolstoi kunde gjøre sit folk ved at bli en fattig og menig arbeider, hadde han muligens kunnet yde ved at følge en lang række av eksempler paa hvor-