Side:Leo Tolstoi.djvu/181

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

gjennem begavelse og høi utdannelse har evnen til at lede bruken av de høiere kultur-organer. Saa gik det, som ovenfor antydet, for en ikke liten del i Romerrikets senere og sidste tid. De mere fremragende blev, som Seeck har søkt at vise, litt efter litt luket væk, ved en art av menneskelig „dimensionshugst“. Da barbarerne erobret de romerske provinser, blev denne utryddelses-proces fortsat, tildels i et hurtigere tempo. Saa er det i vor egen tid for en ikke liten del gaat i bolsjevikernes Rusland.

En forstaaelse av hvor forholdsvis let det vilde være at sænke nutidens høieststaaende kulturfolk ned i en ny „mørk tidsalder“, kan man faa ved at betænke, i hvilken grad kulturmidler som videnskap og kunst, høi teknik inden kjæmpestore forretninger og styrelsen av store stater opretholdes av høitbegavede individer, som under intens kappestrid har faat en lang opøvelse og utdannelse.

Likesom hele vor jords overflate vilde synke ned under havets flate, hvis alle dens høider og dybder blev utjevnet, saaledes vilde hele vor kultur synke ned i det flateste barbari, hvis det kunde lykkes nogen yderliggaaende bolsjevik paa en ny prokrustes-seng at utjevne enhver større forskjel i begavelse og utdannelse.

I virkeligheten beror den menneskelige kulturs fremgangstog gjennem hundretusener av aar paa det grundfaktum at der ved siden av likhet ogsaa er en overordentlig stor ulikhet mellem menneskene. Nogen fødes som genier, andre som mere eller mindre talentfulde, atter andre er omkring middels, eller under middels, og somme er sinker og idioter.

Genierne er det som med bistand og støtte av talenterne og de mere jevntbegavede har skapt alle de menneskelige kulturmidler, fra talssprog og de første verktøi og vaaben til den høiere mathematik, en Shakespeares og en Beethovens kunst, eller den traadløse telegraf og alle vore maskiner. Hvis der i fremtiden ikke længer fødtes genier, eller hvis de ikke længere fik utfolde sine evner, vilde kulturmidlerne hurtig forgroves. Det er derfor heller intet som er mere betegnende for de mørke tidsaldre end dette at kulturarbei-