Side:Leo Tolstoi.djvu/156

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

militarisme. Likesaa farlig som den oprindelige kristendom var for Romerstaten og den antike kulturs sociale rov-drift.

Og vi tør neppe berolige os med, at Tolstoi jo øiensynlig er yderst ensidig, og at det er i høi grad upraktisk altid at vende det venstre kind til, naar man slaar os paa det høire; eller at ophæve retsvæsen og lovbetrygget eiendom.

Ogsaa ur-kristendommen var ensidig, i mindst like saa høi grad. Og dog var den av en epokegjørende betydning. Den var, likesom Tolstois lære, stillet overfor et umaadelig tryk, en hel kulturverdens ensidige tryk i retning av krigens og vindesykens moral. Ogsaa ur-kristendommen blev ganske naturlig ensidig, fordi den skulde øve motvegt mot et saa umaadelig pres. Den blev nødt til at indta en skraastilling, en bøining til den motsatte kant.

Ogsaa om Tolstoi gjælder det, at vi ikke maa se paa ham og hans lære løsrevet fra de vældige magter, han bekjæmper. Ogsaa han stod i en ensidig skraastilling, i fegterstilling overfor hele den moderne kulturs bøining til den motsatte side, — ikke mindst mot den aand, som besjæler mennesker i alle kulturland i deres kapløp om at dele jordens lande og natur-rigdomme.

Ur-kristendommen, likesom senere renaissancens puritanisme, seiret ikke i al sin ensidighet. Tolstois lære vil sikkert heller ikke seire i sin helhet. Men den kan muligens bidrage, sammen med andre kræfter, som virker i lignende retning, til at rette paa den moderne kulturs faretruende skjævhet i veksten. Alt hvad der endnu lever av egte og oprindelig kristendom — broderskapets og evighetshaabets religion — vil bidrage til at omdanne den nu raadende samfundstype, som den første kristendom bidrog til at undergrave Romerstaten.

Det er jo nemlig ingenlunde sikkert, at den kultur-type, som man kunde betegne som den militaristisk-kommercielle type, er den høieste og mest holdbare samfundsordning. Ganske visst er det utænkelig, at vi godvillig skulde vende tilbake til naturalhusholdning, som middelalderens munker og vel ogsaa Tolstoi har ønsket det. Men den nuværende form av penge-husholdning inde-