Side:Leo Tolstoi.djvu/145

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

gediers tid, sterke anfegtelser av en etisk puritanisme, som gjorde motsætningen mellem moralsk lys og skygge altfor uformidlet og skarp. Og det ikke mindst i „Kong Lear“, et verk, som Tolstoi betragter løsrevet fra dets sammenhæng i Shakespeares utviklingsgang.

Alt i alt er Tolstois avhandling om Shakespeare svak; men dog ikke uten geniale lysglimt og som et verk av en 78-aarig olding ikke at foragte. I hans angrep paa et parasitisk element i kunsten er han endog noget av en banebryter, — selv om han i sin blinde iver ofte render panden mot væggen, eller mot endnu sterkere pander, som Shakespeare’s, og neppe slipper fra sammenstøtet uten varige ar og skrammer.