Side:Leo Tolstoi.djvu/110

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

lig livsutvidelse. Det blir ikke saa let, selv for en Tolstoi, at glæde andre mennesker, hvis ogsaa disse vænner sig til at ville yde og slet ikke nyde. Den maateholdne materielle nydelse, likesom nydelsen av kunst og lek, er jo produktiv, forsaavidt den gjør mere skikket til arbeide. Selve det etiske liv vilde i længden bli blodfattig ved at isoleres fra de øvrige former av sund livs-berikelse.

Leo Tolstois ensidighet trær klart frem ved sammenligning med en harmonisk vesterlandsk aand som Bjørnson, med hans voksende kjærlighet til nutidens videnskap og hans næsten barnlige glæde ved menneskets erobring av naturkræfterne; hans elektriske lys- og mølleanlæg hørte jo til hans alderdoms henrykkelser — og sorger. Eller man kan tænke paa Shelleys barnlige begeistring for dampskibet.

Men til forsvar for Tolstois ensidighet maa det sies, at der kan være tider og situationer i verdenshistorien, hvor netop en voldsom ensidighet og en selv-indsnævrende begrænsning kan være naturlig, eller for somme mennesker næsten naturnødvendig, som motvegt mot den fremherskende tidsaands ensidighet i motsat retning. Netop ved sin ensidighet, ved sin livsviljes mægtige koncentration har Leo Tolstoi tegnet sin aands billede i samtidens bevissthet i et overordentlig høit og dristig relief. Uten at slaa saa høit til lyd, og i senere aar altid i den samme tone, vilde han ikke, ialfald i samtiden, ha kunnet høres saa langt. Især ikke i det store russiske skogland, hvor saa mange hindringer for tankens og ordets frihet dæmper lyden.

For eftertidens rolige langsyn vil de voldsomme ensidigheters mænd sandsynligvis komme til at staa som delvis tragiske naturer, som av tids-forholdene blev bøid ind i en voldsom kampstilling og krummet bort fra den sunde og harmoniske likevegt. Men netop dette tragiske træk vil vel for alle tider bevare et eiendommelig trylleri.

Like naturlig som Bjørnson virker mot den mest harmoniske form av vesterlandsk kultur som bakgrund, like naturlig og like elskelig virker Leo Tolstoi mot den dystre og storslagne bakgrund av nutidens revolutionære og reaktionære Rusland, de grelle og tragiske motsætningers land.