tjeneste; det gjør os til godhets-aandens arbeidsfolk her paa jorden.
Denne merkelige og storstilede religiøse opfatning av det menneskelige arbeide, endog det allersimpleste, blir mere let forstaaelig, naar vi erindrer, at Tolstoi hadde levd sin barndom og ungdom og en stor del av sin manddom indenfor den russiske overklasse, og litt efter litt hadde lært at avsky den ting at la underklassens mennesker, tjenere og dagarbeidere, utføre mest mulig av det tunge og brysomme slit, mens overklasse-mennesket ofte søker at nyde den størst mulige andel av arbeidets frugter. I motsætning hertil mener Tolstoi, at den, som, omend blot delvis, er social parasit eller tar imot mere arbeidshjælp av andre, end han selv yder andre, — han gaar glip av det sande, det guddommelige liv, kjærlighetslivet, den mere og mere altomfattende velviljes liv.
Den derimot, der ikke lever for sin egen egoistiske livsnydelse (som bringer skuffelse og selv-indsnævring), men vier sit liv til verdens-tjenesten, eller til at tjene verdensviljen, han søker ganske naturlig at yde mere end han nyder, hjælpe mere end han hjælpes. Saa gjør jo faktisk enhver normal mor og far overfor sine barn, saa gjør enhver overfor den, han virkelig elsker; saa gjør den virkelige høvding og fører overfor sit folk, — han paatar sig det størst mulige arbeide. At gi mest mulig, sætte ind i menneskenes fællesliv hele sin naturs kraftfylde og rigdom, det er at leve livet, det guddommelige, det skapende liv. Parasiten derimot, den sociale parasit, nydelses-jægeren, som vil høste ogsaa, hvor han ikke har saad, er en menneskelig dvergform, en misdannelse, en abnormitet; — fostret og næret av unaturlige samfundsforhold.
Jeg har ovenfor gjengit Tolstois filosofiske tankegang frit og med de ord, hvori den efter nogle aars forløp gjenopstaar i min bevissthet, som en plante, der er saad som frø og har spiret under jorden. Hvis jeg har opfattet Tolstoi ret, da er netop den ovenfor skisserte tankegang hemmeligheten ved Tolstois egen livsførelse, eller hans livskunst, — hans næsten asketisk nøisomme, hjælpsomme ar-
