Side:Lauvduskar 1-2.djvu/71

71

Du høyrd’n aldri mala
i Klynk um sine Kaar.
Den Guten kunde tala
med Skjemt um sine Saar.

 3. Han lærde Fransmann sikta
og finna Riddar-Verd,
og Engelsmannen dikta
og hava Sjøen kjær.
Og fremst han stod i Lina,
og rett han stelte den.
Fraa Skotland til Messina
han skapte Styresmenn.

 4. Min store Fader døydde,
— sjaa det me alle maa —.
Og Arven burt dei øydde.
Men sumt eg att’ kan faa.
Her gjeng eg stundom sliten,
og leitar etter Ord!
Skal tru eg er so liten,
fyr det han var so stor?

 5. Men, Graset gror paa Bøen
og Korn paa gamall Vis.
Og enno gamle Sjøen
er lika fri fyr Is.
Vaar’ Fjell er lika haage,
og Lufti lika blaa.
So enno lika fjaage
me fram kan stemna paa.
Aasmund Vinje.

---

---