Denne siden er ikke korrekturlest
102
Er det Sumarkveld,
blenkja Fjell som Eld,
speglar Landet seg i Sundet,
sovnar Livet gladt
i den ljose Natt:
endaa er mitt Hjarta saknad-bundet.
blenkja Fjell som Eld,
speglar Landet seg i Sundet,
sovnar Livet gladt
i den ljose Natt:
endaa er mitt Hjarta saknad-bundet.
Er det Morgonstund,
Fuglesong i Lund,
Sol og Ljos paa alle Kantar,
Eng av Blomar full
glitrande som Gull:
endaa er det nokot, som meg vantar.
Fuglesong i Lund,
Sol og Ljos paa alle Kantar,
Eng av Blomar full
glitrande som Gull:
endaa er det nokot, som meg vantar.
Er det Middagstid,
straalar Soli blid,
kransar alt med stutte Skuggar,
stend alt Land i Glans,
gjeng alt Liv i Dans:
endaa vantar det, som Mannen huggar!
straalar Soli blid,
kransar alt med stutte Skuggar,
stend alt Land i Glans,
gjeng alt Liv i Dans:
endaa vantar det, som Mannen huggar!
Og um Vedret vardt
helder nokot hardt,
kom her Skur med Skyer svarta,
kom her Storm og Brak,
brotnad Vegg og Tak:
ja, daa vantad det, som trøyster Hjarta.
helder nokot hardt,
kom her Skur med Skyer svarta,
kom her Storm og Brak,
brotnad Vegg og Tak:
ja, daa vantad det, som trøyster Hjarta.
All den Lyst, ein Mann
ei fortelja kann,
er daa liti Lyst aa kalla.
ei fortelja kann,
er daa liti Lyst aa kalla.
