Side:Lars Vig - Offertanken.djvu/16

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

til Eder, I Guder, spis skjønt, spis godt» (ɔ: maatte det bekomme eder vel).

Ved Fædrenes Stykke brugtes den samme Formel med den Forskjel, at Fædrene da tiltaltes istedetfor Gud. Det Stykke, som var for Gud, lagde altid ovenpaa det, som var til Fædrene.

Undertiden stegtes disse Stykker «til en god Lugt for Gud og Fædrene».

En Stund efter at de ofrende havde lagt disse Offerstykker frem for Gud og Fædrene, indbødes Forsamlingen – der var flere tilstede ved saadanne Ofringer – til at «spise Guds Levninger». De kunde begynde straks, da «Gud og Fædrene spiser hurtig», saa at de allerede var færdige. Det var jo rimeligt. Det var jo kun Lugten, de skulde nyde.

I den madagassiske Offerhandlingen, som vi her beskriver, foretoges nu nogle rituelle Handlinger, som havde sin bestemte Mening. Tre Flekker af Offerdyrets Blod sattes paa den syge, nemlig en paa Panden «mellem Øinene» (dette var almindeligt ved blodige Offere, enten de var Sonoffere, Løftes- eller Takoffere), en paa hver Side paa den øverste Kant af Forhovedet henimod Panden, nær Øienbrynene.

«Dette er» – sagde Offerpresten – «Blod, som træder istedetfor den syges Liv».

Den syge var svøbt i et mørkeblaat Silkelamba. Paa dette blev der sat en Blodflek mellem Skuldrene. Hvilken Betydning dette hvade, vil forstaaes af det, som i det foregaaende er sagt om at indpode Tryllemiddelpulver mellem Skulderbladene. Skylden, som det ikke stod i menneskelig Magt at fjerne, skulde