Side:Lappiske Eventyr og Folkesagn.pdf/47

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
31
Pigen fra Havet.

tredie Gang kommer, dvæler hun længst, og, idet hun saa vil gaa sin Vei igjen, skal du gribe hende om Livet og holde hende fast med alle de Kræfter, du har, og tale kjærligt til hende og forsøge at overtale hende. Naar hun saa giver efter og ikke længer forsøger paa at rive sig løs, saa før hende hen til Sengen og læg Eder sammen. Men strax søvnen er kommen over hende, maa du staa sagte op og gaa ud og se til at finde det Klædebon, som hun havde over sig, da hun kom fra Havet. Det ligger bag Husvæggen. Det bringer du til mig; jeg skal gjemme det, saa det aldrig mere skal sees af noget Menneskes Øie her paa Jorden“. Altsammen gik det saaledes, som Gieddegæš-galggo havde sagt. Da Moderen havde været to Gange hos sit Barn, og det lakkede ud paa Aftenen den tredie Dag, gjorde Manden, som Gieddegæš-galggo havde befalet. Lampen holdt endnu paa at brænde, da hørte han Noget komme; det aabnede sagte Døren og kom ind, og han gjenkjendte sin Kone. Hun gik langsomt hen over Gulvet til det Sted, hvor Gutten laa og sov. Der satte hun sig ned og begyndte at kjæle og klappe Gutten. Da hun saa var færdig hermed og vilde gaa igjen og var kommen midt paa Gulvet, greb Manden hende og holdt hende fast og talte kjærligt til hende med alle de overtalende Ord, han vidste, indtil hun omsider blev rolig og ikke længer forsøgte paa at rive sig løs. Saa førte han hende hen til Sengen og de lagde sig samnen. Hustruen faldt strax i en tung Søvn, og Manden lod hende ligge, gik ud og søgte og fandt det Klædebon, som hun havde lagt fra sig udenfor. Det tog han og bragte hen til Gieddegæš-galggo, som sagde: „Dette Klædebon skal jeg gjemme, saaledes at intet Menneske-Øie mere skal se det.“ Saa gik Manden tilbage og