Side:Lappiske Eventyr og Folkesagn.pdf/171

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
155
Bæivekongens Datter.

„Du faar ikke Lov til at drage afsted, førend du har hugget ned alle de Træer, som findes i min Skov!“ Gutten gik til Kjæresten og beklagede sig:

„Nu har Kongen givet mig en Befaling, som jeg ikke kan udføre!“

„Ja. hvorfor vilde du ikke høre paa, hvad jeg bad dig om?“ sagde Kjæresten. Men saa gav hun ham en Øxe og sagde:

„Gaa ud i Skoven, hug ned et lidet Træ, og, naar det falder, saa sig: „Gid alle Skovens Træer falde, som dette lille Træ nu falder!“ Gutten saa gjorde, og alle Skovens Træer faldt.

„Gjør dig nu færdig,“ sagde Kjæresten igjen, „saa reise vi!“

„Jeg kan ikke reise, førend jeg har sagt Farvel til Kongen,“ sagde Gutten.

„Gaa ikke til Kongen!" sagde Kjæresten hans, „du faar en saadan Befaling, at jeg kanske ikke kan hjælpe dig.“ Men Gutten gik alligevel til Kongen og sagde:

„Farvel, naadigste Konge, nu har jeg hugget ned alle Træer i din Skov, og nu vil jeg reise!“ Da sagde Kongen:

„Du faar ikke reise, førend du har reist op igjen paa Roden hvert Træ, som findes i min Skov!“ Gutten gik igjen til Kjæresten og beklagede sig.

„Ja, hvorfor kunde du ikke tro mig, da jeg sagde dig, at du faar en saadan Befaling, at jeg kanske ikke kan hjælpe dig?“ sagde Kjæresten, men alligevel gav hun ham en liden Flaske og sagde:

„Gaa hen til det Træ, som du huggede ned, salv det med denne Salve og reis det op paa Roden og sig: „Gid hele Skoven reise sig som dette Træ!“ Gutten saa gjorde, og Skoven stod der som før.