Side:Lappiske Eventyr og Folkesagn.pdf/167

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
151
Bondesønnen, Kongesønnen og Solens Søster.

Besked, reiste han videre. Han havde ikke vandret langt, førend han traf paa to Brødre, som stredes om et Klædebon.

„Hvad strides I om, Godtfolk?“ spurgte Gutten.

„Vor Fader har efterladt os et Klædebon, som er sligt, at, naar man tager det paa sig, kan Ingen se En,“ sagde de. „Derom strides vi!“

„Lad mig se det et Øieblik,“ sagde Gutten, „saa skal jeg sige, hvem der skal beholde det!“ Brødrene overlod Klædebonnet til Gutten, men han havde ikke før faaet det, før han kastede det over sig og forsvandt, saa de ikke saa ham mere. Saa vandrede han videre og traf paa To, som stredes om en Borddug.

„Hvad strides I om?“

„Om en Dug,“ svarede Brødrene, „som er slig, at, naar den bredes paa Bordet, er Bordet med det Samme dækket med de kosteligste Retter.“

„Lad mig se Dugen,“ sagde Gutten, „saa skal jeg afgjøre, hvem der skal beholde den!“ Da Gutten fik Tag i Dugen, gjorde han sig usynlig og forsvandt. Saa vandrede han videre og traf paa To, som stredes om en Stok.

„Hvorom strides I?“ spurgte Gutten.

„Om en Stok,“ svarede Brødrene, „som er slig, at man med den ene Ende kan dræbe Folk og med den anden Ende gjøre dem levende igjen.“

„Vis mig Stokken,” sagde Gutten, „saa skal jeg af­gjøre, hvem der skal beholde den!“ Da Brødrene rakte Stokken frem, vogtede Gutten sig vel for at tage i den Ende, de rakte mod ham; det var den Ende, som dræbte. Han bad om at maatte faa tage i den anden Ende, og, da han det fik, saa gjorde han sig usynlig og forsvandt. Væk var han, og endt var Striden. En­delig traf han To, som stredes om et Par Sko.