Side:Lappiske Eventyr og Folkesagn.pdf/37

Fra Wikikilden
(Omdirigert fra «Side:Lappiske Eventyr.djvu/35»)
Denne siden er godkjent
21
Čacce-haldek eller Havfolk.

vare komne op, satte Manden Mad frem baade til sig og Gutten og bød ham spise. Gutten turde ikke røre Nogenting.

„Bora, bora!“ — Spis, spis! — sagde Kallen, „du skal ikke have nogen Nød af det, du spiser her hos os, Vi er ikke slig vi, som de underjordiske Goveiter![1]

Saa spiste han. Da de havde spist, vilde begge Gramlingens Sønner ud paa Fiske.

„Har du Lyst, kan du gjerne drage med dem ud paa Fiske, du ogsaa,“ sagde den Gamle. Gutten saa gjorde. Da de kom tilbage fra Søen, skulde de hen og sælge Fisken paa en Handelsplads. Gutten vilde ogsaa være med did, men den Gamle sagde til ham:

„Det er bedst, du bliver her, til mine Sønner kommer tilbage igjen fra Handelen. Du skal nok faa din Del du ogsaa, og du beh0ver ikke at være bange; du skal ingen Nød have. Naar mine Sønner komme hjem igjen, skal du komme tilbage til Dine! Hvad vil du have for din Del af Fisken, — Mel, Gryn eller Penge?“

„Aa, jeg tager heist Penge jeg,“ sagde Gutten. Da begge Sønnene vare reiste afsted, gik Gutten op igjen i Byen med Gamlingen.

„Har du Lyst,“ sagde Gamlingen, „saa kan du gjerne gaa omkring i Byen og se dig om. Men skulde du se nogen Ting, som du ikke skjønner, saa skal du ikke spørge Nogen eller fortælle det til Andre end mig. Jeg skal nok siden forklare det for dig.“ Saa gik Gutten afsted. Da han havde spadseret omkring en Stund, blev han var en hel Del Gjeder, som gik og snusede og snappede Smaating hist og her paa Gaardstunene. Dernæst saa han ogsaa, at der hang Haandsnører


  1. Folketroen siger nemlig at, naar man nyder Noget af de Underjordiske Kost, slipper man ikke mere bort fra dem igjen.