Fra debatten om LDO skiver Cathrine Holst:
“I motsetning til det gamle Likestillingsombudet, er dagens Likestillings- og diskrimineringsombud ikke bare et ombud for kjønnslikestilling; det “«skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, språk, religion, seksuell orientering og alder”. Da forslaget til ny diskrimineringsombudslov var på høring, hadde flere instanser vært kritiske. Likestillingsombudet selv hadde for eksempel ønsket seg et eksklusivt organ for lovhåndheving og pådrivervirksomhet knyttet til kjønns-likestilling. Man var redd for at arbeidet for kjønnslikestilling ville bli nedprioritert under et nytt superombud, blant annet fordi bekjempelse av kjønnsdiskriminering kan kreve andre tilnærminger og virke-midler enn bekjempelse av for eksempel etnisk diskriminering. Et samlet storting - minus FrP - gav likevel sin tilslutning til super-ombudet, under den forutsetning at ingen typer av diskriminering ble nedprioritert.”
Videre skriver hun:
”Ombudsdebatten i de siste to valgkampene har (…) blitt reist fra litt ulike hold – og dreid seg om litt ulikt. Én innfallsvinkel har vært at ombudet må legges ned, fordi «problemene» det er satt til å håndtere i realiteten ikke finnes: Kvinner flest er alt ressurssterke og likestilte – og i den grad de ikke er det, gjør ombudet ingenting fra eller til.”
