Side:Kvinnepanelet.djvu/49

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


5.3 Likestilling som tema blant elevene

FAKTA

En diskusjon om kjønnsforskjeller, spesielt hva en eventuelt mener er uønskede kjønnsforskjeller, er viktig. Når gutters læringsutbytte (målt ved karakterer) systematisk over flere år synes å være dårligere enn jenters, gir dette en grunn til bekymring. (….) Det er imidlertid grunn til bekymring når det er systematiske kjønnsforskjeller i læringsutbytte, uansett hvilken vei forskjellene går. Forskjellene får konsekvenser for elevenes framtidsmuligheter når det gjelder utdanningsvalg.

Mange unge jenter og gutter har en klokketro på at Norge er et likestilt land. Noen sier til og med at likestillingen er kommet altfor langt, slik at det har ført til diskriminering av gutter.

Slik det er i dag reproduserer og forsterker skolen forskjeller, ulikheter og kjønnsnormer. Kvinnepanelet reagerer på at til tross for dette, tar ikke skolene likestilling på alvor. Handlingsplan for likestilling er lite brukt og lite kjent i skolene.

Likestilling, kjønn og seksualitet er grundig innarbeidet i læreplanene, men undersøkelser viser at undervisningen på disse områdende er mangelfull og lite kunnskapsbasert. Dette reflekteres i holdningene i samfunnet. Kjønnsstereotype holdninger står fortsatt ganske sterkt blant mange av dagens skoleelever. Dette kan bli ytterligere forsterket, dersom lærere og øvrige ansatte i skolen mangler kunnskap og kompetanse på hvordan de kan fremme likestilling. Dette brytes ikke med mindre disse voksenpersonene blir oppmerksomme og kritiske til sine holdninger og til sin egen praksis som rollemodell overfor ungdom. Dette gjelder læreres utøvelse som pedagoger, så vel som helsesøstre eller skoleledelse.

Skolene og lærerne må være rustet med kunnskap, kompetanse og normbrytende verktøy til å utfordre elevenes kjønnsstereotype forestillinger og forestillinger om Norge som et likestilt land.

Frafall

Vi støtter Mannspanelet i deres betraktninger angående gutter og frafall i skolen. Men gutters frafall handler også om kvinner, fordi det har betydning for guttenes familier.

Elevene må få kjennskap til konsekvensene manglende fullført utdanning kan få for dem selv og deres framtidige familie. Denne diskusjonen og refleksjonen må tas inn i klasserommet.

Det er mange jenter med minoritetsbakgrunn som tar høyere utdanning. Men mange jenter med minoritetsbakgrunn opplever også at foreldrene ikke ønsker at de skal ta høyere utdanning, nettopp fordi de er lovet bort til en gutt fra hjemlandet med lav utdanning. Dersom jenta tar høyere utdanning enn sin tilkomne mann, vil det skape maktubalanse i hjemmet. Med andre ord, kvinnen kan få mer makt enn mannen, ved å ta høyere utdanning. Det er også foreldre som mener at jenter ikke trenger å ta høyere utdanning, fordi hun likevel ikke skal ut i arbeid. I noen hjem heter det, ”i vår slekt blir ikke menn forsørget av kvinner, kvinner oppfører seg ikke som menn”. Denne utfordringen kan mange jenter oppleve. For dem handler ikke frihet først og fremst om å velge sin ektefelle, men å få lov til å skaffe seg en utdanning. Det påpekes også i LDOs årsrapport at mange kvinner med minoritetsbakgrunn blir hjemmeværende til tross for at de har tatt høyere utdanning.

Frafall blant samisk ungdom

De tradisjonelle næringsveiene til urfolk som jakt, fiske og reindrift er avtagende som levebrød i hele det samiske samfunnet. Dette antas å være en av årsakene til de sosio-økonomiske utfordringene de samiske samfunnene står overfor.

En av de største truslene for utvikling av det samiske samfunnet er tendensen om at samiske menn faller ut av utdanning. Så mange som 70 prosent av unge menn i Finnmark fullfører ikke videregående utdanning. På den andre siden er det kvinner som tar utdanning. Følgene av dette er at de flytter ut av nærmiljøene, slik at det er bruk for deres kompetanse. Denne utviklingen, med skjev alders- og kjønnsfordeling i lokalsamfunnene, er svært uheldig for det samiske samfunnet/Finnmarksamfunnet. Den samme utfordringen ser man også i andre små samfunn i landet, men størst er problemet i nord – og man ser akkurat de samme tendensene i hele Nordområdet. Dette er altså verken et norsk eller samisk problem, heller et Nordområdeproblem.

De sosiale konsekvensene av dette er ennå ikke utredet. Men når jentene tar utdanning og flytter ut av lokalmiljøet, blir guttene og mennene igjen.