Side:Kvinnepanelet.djvu/45

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
UNG, SEXY
OG LIKESTILT?

De fleste liker å ta seg godt ut. Sprade med nye plagg. Samtidig er det noe skammelig ved å være for opptatt av utseende. Den ambivalensen Beauvior beskriver som en del av kvinnerollen, har vært sentral i feminismens forhold til det rådende kvinneidealet. Vi vil pynte oss, men vet at vi risikerer å bli redusert til pynten. Til å bli den søte snella som står bak kjæresten sin på fest. Hun som ingen husker hva sa, bare hvordan hun så ut. Kvinner vil bli begjæret, men samtidig ikke redusert til sitt ytre. Det finnes sikkert kvinner som behersker denne balansegangen til fulle, som aldri har følt et snev av utmattende ambivalens i møte med kvinnelighetskravene, men jeg tror de i så fall representerer unntaket. (…)

Ungdom leker. De tester ut sin seksuelle identitet, mener forskerne. Gjennom lek med symboler finner de seg selv. Bak disse uttalelsene durer en melodi basert på individualismes store teoretiker Anthony Giddens. Tegnene og symbolene ungdommene anvender, betyr ikke noe i seg selv, men lekes med. De er selvrefleksive aktører i et samfunn hvor verken kjønn, klasse eller etnisitet begrenser individets utfoldelse. Det er ingen forskjell på å få poeng for rumpa si og legge ut bilder av seg selv på Facebook, alt er bare tegn. Forskerne vil ikke være moralske og er på lag med den reflekterte ungdommen.

Helseth, Hannah. Generasjon sex, Manifest as,
(september 2010).