Side:Kvinnepanelet.djvu/44

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


rett til selvbestemt abort (1978). At vi har fått en abortlov, er en seier for kvinnefrigjøringen. Abortloven gir kvinner et reelt valg. Men enkelte unge jenter og jenter/kvinner med funksjonsnedsettelse opplever at de blir presset til abort. Det er ingen selvbestemt abort, så lenge de blir tvunget til å ta abort. Loven er på plass, men holdningene i samfunnet og strukturene er ikke i samsvar med loven. De opplever både tabu og stigma knyttet til sin graviditet. Dersom en ung jente føder barn, og ikke har hatt tilknytning til arbeidslivet de 6 siste månedene før fødsel, har hun kun rett til engangsstønad på kr 35 263,- (For en kvinne som har vært i arbeid i for eksempel 6 år, vil hun få utbetalt full lønn eller 80 prosent av sin lønn i ca ett år.) Det betyr ”de fattige” får mye mindre støtte fra staten, enn det de med høy inntekt og tilknytning til arbeidslivet gjør. En annen viktig årsak til at unge gravide føler seg tvunget til å ta abort er deres økonomiske situasjon.

Kvalifisert veiledning

For mange kan det å ta abort være en tung og smertefull prosess. De unge gravide trenger kvalifisert veiledning og støtte, under valgsituasjonen. De trenger å møte profesjonelle som både kjenner til mødrenes rettigheter, og det presset jentene opplever. Den profesjonelle må være løsningsorientert, og uansett hva den gravide måtte velge, skal hun bli møtt med respekt for sitt valg. Mange blir stigmatisert, utstøtt og blir alene både under graviditeten og etter fødselen.

Flere jenter og kvinner opplever å bli møtt med holdninger blant ansatte i hjelpeapparatet som ikke er i samsvar med det som står i loven eller forskriftene. Når de profesjonelle møter sine brukere med nedsettende eller moraliserende holdninger, forsterkes avmaktsfølelsen hos den gravide. Sosialantropolog Torunn Arntsen Sørheim skriver i sin undersøkelse: Vanlige kvinner – uvanlige utfordringer (1998):

«Barnelegen sa at du skjønner vel at du ikke har fått deg noen førerhund... En annen barnelege sa at han (sønnen) får dere nok mye hjelp av. Jeg følte at kjærligheten var fullbyrdet da vi fikk barn. Det er en naturlig del av livet det å få barn.» Kvinnen påpeker at hun selvfølgelig ikke fikk barn for at barnet skulle være hennes hjelper.

Lavterskel tilbud

Noen unge mødre kan oppleve at det er få lavterskel tilbud til dem. De trenger ofte støtte til å lykkes med sin morsrolle. Noen som sliter med fødselsdepresjoner, kan oppleve at barnevernet lett blir koblet inn. De trenger ikke barnevernet, men først og fremst omsorgspersoner som kan hjelpe dem med å komme over den fasen som den unge moren opplever som tung. Det kan være behov for hjelp i en kortere eller lengre periode.

Kvinnepanelet ser at utfordringen med å øke sosiale stønader for familier med sårbar økonomi, vil kunne føre dem i passivitet og langvarig fattigdom. Derfor mener Kvinnepanelet at et utdanningsprogram eller kvalifiseringsprogram vil være et godt tiltak for å få mødre ut i arbeid.

TILTAK:

  • Unge gravide trenger veiledning både i valgsitusjonen og etter fødsel. Tiltak som Amathea, Home-start og andre frivillige organisasjoner må få økt støtte til å hjelpe unge mødre (par) som blir gravide eller blir foreldre.
  • Staten må utarbeide utdanningsprogram til unge mødre, og hjelpe dem både med å fullføre utdannelse og kvalifisere seg inn i arbeidslivet.
  • Barnehage må være gratis.
  • Foreldrekurs, støtte og veiledning til å være gode omsorgspersoner.
  • Etablere mødrehjem for unge mødre.
  • Fleksible studentbarnehager, slik at mødre kan få tatt deltidsutdannelse, som ofte foregår på ettermiddagstid.