tene blir framstilt på en slik måte at de opprettholder stereotypier. Dette er stikk i strid med en samfunnsutvikling som har som mål å inkludere og likestille.
Artister/Skuespillere
“Mens det å bli eldre ofte er en fordel for mannlige skuespillere, merker kvinnelige skuespillere til sin vantro at jo eldre man blir, jo lavere blir både antall roller man blir tilbudt og kvaliteten på disse rollene. Når man først får jobb, tjener man mindre enn sine mannlige kolleger. Det er sjokkerende.”
Det er viktig å presisere at kvinnelige og mannlige skuespillere innenfor institusjonsteatrene i Norge i utgangspunktet tjener likt. Men ifølge Agnete Haaland, leder for Skuespillerforbundet, så er det viktig å undersøke dette nærmere slik at en kan få helt klare tall på hvordan det ligger an i de forskjellige institusjonene. Tall gir et konkret bilde av virkeligheten som man må forholde seg til. Og det viser seg at kjønnsstereotypiene lever i beste velgående i det norske teatermiljøet og i kulturlivet generelt.
I 2008 gjorde Perduco kultur A/S en medlemsundersøkelse for skuespillerforbundet hvor 44,7 prosent av medlemmene svarte.
Undersøkelsen viser at over dobbelt så mange menn som kvinner ikke har noen utdannelse. Menn har 48 prosent høyere total bruttoinntekt enn kvinner, dette til tross for at utdannelsesnivået er høyest hos kvinnene. Menn jobber mest med den type arbeid som genererer mest honorar som foredrags/konsulentvirksomhet, konseptutvikling og kunstfaglig konsultasjon.
Basert på undersøkelser gjort i 2010 av Skuespillerforbundet i samarbeid med Telemarksforskning ved Bård Kleppe, viser det seg at over 50 prosent av kvinnene og over 50 prosent av skuespillere under 40 år, har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av de siste seks månedene. Rapporten viser også en tendens til at skuespillere foran kamera i noe større grad blir eksponert enn sine kolleger på scenen, og at seksuell trakassering kan være noe mer utbredt i institusjonsteatrene enn i de frie gruppene. Til slutt finner vi at enslige er mest utsatt, mens gifte og registrerte partnere er mindre utsatt.
Om lag 30 prosent har opplevd å bli trakassert av en annen skuespiller. 20 prosent har opplevd å bli trakassert av en regissør, 15 prosent av en annen kollega, 11 prosent har blitt trakassert av publikum, mens 8 prosent har blitt trakassert av en teatersjef.
Festivaler
På sensommeren 2010 satte media fokus på kvinner på festivalscenen, eller rettere sagt mangelen på dem. Det ble særlig aktualisert i forbindelse med Øyafestivalen som er landets største rockefestival med fast post på statsbudsjettet. Det ble satt fokus på at årets sommerfestivaler hadde et ”alarmerende lavt” antall kvinner på scenen. Dette er en problemstilling som verken tilhører Øyafestivalen eller rockemiljøet. Dette reflekterer et generelt problem i musikkbransjen: Kvinner er sterkt underrepresentert.
Den frie kunsten er fortsatt den viktigste nøkkelen for gode kunst og kultursatsninger i musikkbransjen. Men vi må starte på bunnen av og sikre god rekruttering slik at vi har like mange dyktige kvinner som menn i bransjen. Festivaler og konsertscener som mottar offentlig støtte må pålegges å ha en bevisst holdning til hvilken rolle de spiller for unge jenter og gutter. Først da kan vi sikre en bærekraftig kultursatsning i landet.
Forbilder på scenen og i kulissene er viktig for unge kvinner som ønsker å skape seg en karriere i kulturlivet. For å få til dette, må det flere kvinner til i produsent- og bookingroller. Balanse er her nøkkelen som vil sikre kvinner og menn like forutsetninger, og samtidig bidra til en rik og mangfoldig musikkbransje.
TILTAK
- Myndighetene må bidra til at arbeidsmiljøloven overholdes slik at både kvinner og menn får likeverdige muligheter i filmbransjen. (Slik som det er i NRK, og det har ført til større grad av kvinner i nøkkelposisjoner).
- Flere kvinner i hovedrollene i spillefilm. Rollene må også inspirere og motivere kvinner og jenter til å satse bredt både i utdannelse, idrett, yrkesvalg og mulighet til å se at også jenter kan ha samme drømmer og ambisjoner som gutter, og nå sine mål.
- Kvinner i ikke-kjønnsspesifikke roller. Oppfordre de ulike utdanningene til å trene studentene i å tenke nytt, med hensyn til kvinner i hovedroller, samt bryte med tradisjonell fremstilling av mennesker med minoritetsbakgrunn, mennesker med funksjonsnedsettelse og andre som sjelden får sin historie fortalt på film.
