Side:Kvinnepanelet.djvu/18

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Kvalitet i barnehage og SFO

Kvinnepanelet er opptatt av at kvaliteten i barnehagene og skolefritidsordningen (aktivitetsskolen) må forbedres. Det må lovfestes krav til kompetent personale, krav til voksentetthet, fysiske og psykososiale forhold. Barnehagen og SFO og aktivitetsskolene skal fremme trivsel og læring, og ikke minst ha krav om at barn med spesielle behov får den støtten og tilbudet de har krav på. I utgangspunktet ønsker Kvinnepanelet at barnehage, SFO og aktivitetsskolene skal være et gratis tilbud til alle barn på sikt. For å begynne å arbeide mot denne målsettingen, ønsker vi at det skal settes i gang strakstiltak for å gjøre SFO og aktivitetsskolene gratis. I dag er høyere utdanning gratis, men der hvor grunnlaget for barns og unges framtid legges, er det ikke det.


FORSLAG TIL TILTAK:

  • Helårs skolefritidsordninger og helårs barnehager må være lovpålagt. Åpningstider i skolefritidsordninger og barnehager må være tilpasset arbeidslivet.
  • Det bør være en politisk målsetting å legge til rette for gratis barnehager og SFO-ordninger på sikt.
  • Kvaliteten på tilbudet i barnehagene og SFO må sikres.
1.6 Pensjon i et kvinneperspektiv

FAKTA

Mange kvinner kommer dårlig ut pensjonsmessig på grunn av lav deltakelse i arbeidslivet. Fordi kvinner statistisk sett tjener mindre enn menn og har lavere yrkesdeltakelse, ligger de i utgangspunktet an til en lavere pensjonsutbetaling enn menn.

Løs tilknytning til arbeidsmarkedet

Flest kvinner jobber deltid og blant midlertidige ansatte er flertallet kvinner. Antallet undersysselsatte, eller deltidsledige i Norge overstiger 50 000, i hovedsak kvinner. Dette er kvinner som aktivt søker mer arbeid, men som av ulike grunner ikke får det. Den mest vanlige årsaken er organisatoriske innlåsingseffekter som at arbeidsgiver spekulerer i å ha kvinner ansatt i lave stillingsbrøker for å utnytte mertiden, godt skjult bak ”utfordringen med å få turnusen til å gå opp”. Alle disse kvinnene omfattes av tjenestepensjonsordningene, men er registrert på stillingsbrøken i kontrakten, ikke i forhold til hva de faktisk jobber og i mange tilfeller betaler inn til. Kvinnepanelet mener dette er urimelig, og at denne problemstillingen må tas inn i banklovkommisjonens arbeid i forbindelse med tjenestepensjonsordningene, slik at disse i prinsippet kan få opptjening også i kortvarige ansettelser eller hvis de arbeider deltid.

Minoritetskvinner og fattigdom

De fleste barna som lever under fattigdomsgrensen i Norge, har minoritetsbakgrunn. Det som kjennetegner familiene disse barna kommer fra, er at de bor sammen med fattige mødre, foreldrene har lav utdanning, de bor ofte i husholdninger hvor ingen voksne er i arbeid, der det bare er en voksen i husholdningen, og/eller at det er mange barn i familien.

Barn i enkelte innvanderergrupper bor hyppigere i inntektsfattige husholdninger. Kvinner som kommer til Norge på grunn av ekteskap må kvalifiseres inn i arbeidslivet så raskt som mulig. Deres menn som har underholdsansvar, må ha kjennskap til hvilke konsekvenser deres valg knyttet til familieforøkning, språklæring og deltakelse i arbeidslivet har for kvinnen og familien på kort og lang sikt.

Familien må gjøre risikovurderinger knyttet til: Hvor lønnsomt er det å få engangsstønad, pluss kontantstøtte og barnetrygd i noen år mens barna er små, sammenlignet med å kvalifisere kvinnen til å delta aktivt i yrkeslivet, oppfylle opptjeningsplikten, få fødselsespermisjon og barnetrygd på sikt? Det er ofte mennene som sitter med mest kunnskap om Norge og det norske systemet. Dermed er det først og fremst hans plikt å sikre at familien sammen legger grunnlaget for et godt økonomisk fundament.

Et mulig tiltak er at et introduksjonsprogram legges til grunn for oppholdstillatelse i Norge. Da vil en likestillingsprosess begynne helt fra kvinnene ankommer Norge. Siden gjennomføringen av pakken er en betingelse for oppholdstillatelse uansett hvilket grunnlag det innvilges for, vil likestillingstiltakene omfatte flere kvinner der de kulturelle verdiene i mindre grad kan framstå som et hinder. Pakken bør ha en sammensetning av kurs med språkopplæring slik som nå, men det må også inngå kunnskapsinnføring om oppbygning av det norske samfunnet. Den må også ta høyde for at kvinnelige innvandrere i større grad enn menn er analfabeter og ikke har innsikt i sine rettigheter.

Der folketrygden ikke når

I ny folketrygd skal det fra 2010 godskrives pen-