Slutter i mannsdominerte yrker
Enda verre er det at kvinner må tolerere å bli møtt av blader eller plakater med lettkledde jenter både her og der når man er på jobb. Klarer man ikke å ta tak i disse konkrete tingene, er likestilling en ”lost case”. Flinke jenter har i dag så mange muligheter at de ikke orker gjentatte episoder der de føler at de ikke passer inn i miljøet over tid. Konsekvensen er at mange kvinner som tar utradisjonell utdanning og yrkesvalg, slutter i det mannsdominerte arbeidsmiljøet etter en stund.
Når jenter som har valgt utradisjonelt får barn, er det en del som forsvinner fra yrket. Årsakene er varierte, og det er ikke alltid like lett når ikke kollegaer og bedriften tar hensyn til at en har omsorg for et barn. Ikke alle arbeidsplasser er vant til at far tar ansvar for barn og det som skjer på ”hjemmebane”. På arbeidsplasser dominert av menn er ofte organiseringen av arbeidet med hensyn til arbeidstid, reiser, kurs og lignende tilpasset at det er en partner hjemme som tar hovedansvar for barn, ofte i form av at arbeidet starter før barnehager og SFO åpner.
Vanskelig å ta ut pappapermisjon
Mange menn opplever i tillegg at det er vanskelig å ta ut den lovpålagte foreldrepermisjonen, og ønsker man å ta ut mer, vil man risikere å møte massiv motstand. Eksempler på dette er at menn ikke ”tør” å ta ut permisjon og at arbeidsgiver i mange tilfeller ”bestemmer” når den eventuelle permisjonen skal tas ut. Holdningene til ”pappapermisjon” kan ofte være vanskeligere for den mannlige arbeidstakeren enn for den kvinnelige.
Opp mot 50 prosent av yrkesaktive kvinner i Norge jobber deltid. På mange arbeidsplasser er forventningene til arbeidsinnsats og fravær i sum i stedet tilsvarende 150 prosent stilling. Det er krevende nok å kombinere fulltidsjobb med familie. I møte med de ekstra forventningene til innsats, er det mange som føler de ikke strekker til og gir seg etter en tid. For å rekruttere flere kvinner til mannsdominerte arbeidsplasser og for å beholde dem, er det helt sentralt at dette går hånd i hånd med familiepolitikken, da kvinner ganske tidlig i karrieren kanskje har en større tendens til å tenke gjennom om yrket og arbeidsplassen lar seg kombinere med familieliv. Her skal det sies at det å styrke menns rettigheter og bygge opp under bildet om at det er naturlig at mannen også kan ta like stort ansvar på hjemmebane, vil gjøre det lettere for kvinner å gå på jobb uten dårlig samvittighet.
Ansvarliggjøring av bedriftene
Det mangler ikke på fine ord og festtaler når det kommer til hvor mye kvinnene har å bidra med i mannsdominerte yrker. Utfordringen er at lite ender opp i konkrete tiltak som får en reell innvirkning over tid. Kvinneandelen har stått på stedet hvil i mange år i flere bransjer. Det er nødvendig at alle nivå i en bedrift ansvarliggjøres for å legge til rette for at kvinnene skal kunne få sin naturlige plass og bli respektert for sine bidrag.
KIM gjenopprettes
Kvinner i mannsdominerte yrker kan ha behov for å møte andre kvinner i lignende situasjoner. Et fellesskap hvor de kan dele sine erfaringer og kunnskap. Kvinnepanelet ønsker at en interesseorganisasjon som KIM (kvinner i mannsdominerte yrker) bør gjenopprettes, og en tilsvarende organisasjon for ”menn i kvinnedominerte yrker” (MIK) bør opprettes. Hensikten er å få flere kvinner og menn til å velge utradisjonelt og ivareta minoritetenes interesser.
TILTAK:
- Større oppfølging av lovpålagte tilpasninger angående sanitærforhold, arbeidstøy og verneutstyr på arbeidsplassen, jfr arbeidsmiljøloven (AML).
- Økt oppfølging og veiledning om yrkes- og utdanningsvalg. Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes og det må stilles større krav til rådgivere i skolen. Det bør opprettes ”rådgivningsteam” i fylkene som har tett kontakt med bedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner slik at disse kan bistå skolerådgiverne. Kvinner og menn som har valgt utradisjonelt kan kontaktes av ”rådgivningsteamene” for kunnskap, samt at disse kan trekkes aktivt inn i skolen for å foredra. Forebygging av at elever ”dropper ut” er en bonuseffekt av bedre rådgivningstjenester.
- Flere lovpålagte, stimulerende tiltak til demokratisk representasjon slik at kvinner blir representert på alle nivåer i en bedrift (som lovpålegget om kjønnsbalanse i ASA styrer).
- Det bør tilrettelegges for kvinnenettverksgrupper både på lokalt og nasjonalt nivå. Interesseorganisasjonen KIM (kvinner i mannsdominerte yrker) bør gjenopprettes og en tilsvarende organisasjon for ”menn i kvinnedominerte yrker” (MIK) bør opprettes.
- Unge gutter og jenter trenger rollemodeller som kan vise at det er positivt å velge utradisjonelt. Det bør gjennomføres kampanjer og inviteres til
