Side:Kvinnepanelet.djvu/14

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


folkevalgte og kvinners stilling i det offentlige rom. Kursene må avholdes lokalt slik at kvinner har en reell mulighet til å delta.

  • Samfunnsstruktur (barnehage/SFO/foreldrepermisjon) må legges til rette for at kvinner skal kunne være ledere.
  • 1.3 Kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser

    FAKTA

    Kvinner er i mindretall blant annet i yrker innen bygg og håndverk, fiskeri og skogbruk, teknologibedrifter, industribedrifter, gruvevirksomheter og i Forsvaret. Eksempelvis er andelen kvinnelige elektrikere i Norge ca 3 prosent, kvinner i Forsvaret utgjør ca 8 prosent og 11 prosent innenfor skogbruket.

    Med 67 prosent utgjør kvinner i dag et flertall blant studentene ved høyere utdanningsinstitusjoner.

    Norge har tilnærmet like stor yrkesdeltakelse blant kvinner og menn. Likevel har vi ett av Eurpoas mest kjønnssegregerte arbeidsmarked.

    Minoritet blant menn

    Det er dokumentert at en minoritet ikke har en reell påvirkning på kulturen de er en del av. Forskning viser at man må over 20 prosent for å kunne påvirke, og først opp mot 40 prosent snakker vi om reell likestilling. Som minoritet blir man ofte sett på som en representant for sin gruppe, sitt kjønn og ikke som et selvstendig individ. Man blir som individ tillagt egenskaper, holdninger og meninger som det er oppfattet at gruppen står for. Man blir lett ekstra synlig, det er lite rom for feilskjær og man må prestere ekstra for å lykkes. Løsningen for mange kvinner i møte med dette er å bli ”usynlige”; å tilpasse seg miljøet og normene slik at man skiller seg minst mulig ut og ikke utfordrer eller skaper konflikt. Så lenge ”annerledesheten” kvinnene bidrar med ikke blir verdsatt, vil man starte en tilpasningsprosess for å kunne bidra på lik linje med menn med det som reelt blir satt pris på.

    Kvinner på ulike nivåer i enheten

    På denne måten ser det ut til at det blir ekstra viktig å øke andelen kvinner slik at man kommer ”over kneika”. Kvinnene må få lov til å være individer med feminin identitet og ikke prisgitt å gjøre alt de kan for å tilpasse seg mannskulturen for å overleve. Erfaringsmessig blir det mindre problemer som kan relateres til kjønn når man har en større gruppe kvinner i en enhet enn hvis det bare er én eller to. Kvinnene kan støtte hverandre og utfordringene de måtte ha blir kanskje viktige nok til å bli tatt tak i, og ikke bare ”sutring”. Enda bedre er det når kvinnene også finnes på ulike nivå i enheten, og når de eldre og mer erfarne kan støtte de yngre og være en stemme for deres behov oppover.

    Det er mange grunner til at det er hensiktsmessig å få en bedre kjønnsbalanse på en arbeidsplass. På høyere utdanningsinstitusjoner utgjør kvinner i dag et flertall. Blant fremtidige arbeidsgivere blir det økt konkurranse om å rekruttere de beste ”hodene” uavhengig av kjønn. Dette vil samtidig sikre et mangfold av erfaringer, kunnskaper og perspektiver som er nødvendig for å møte utfordringene og konkurransen i en globalisert verden. En homogen og uhensiktsmessig kultur som skaper ”usynlige” og ”tilpassede” kvinner og der ”lik” blir viktigere enn ”likestilt”, vil ikke bringe fram den nødvendige kreativiteten som trengs for å løse framtidige utfordringer. Forskning viser i tillegg at kjønnsblandede arbeidsplasser ofte kan føre til bedre arbeidsmiljø og lavere konfliktnivå.

    Lik adgang til å gjøre karriere

    For å sikre legitimitet i dagens samfunn, er det nødvendig at kvinner har lik adgang til å gjøre karriere i alle yrkesgrupper. Det vil trolig ikke være særlig lønnsomt for bedrifter å framstå som likestillingssinker. Særlig for instanser i samfunnet som utøver makt er det viktig at disse gjenspeiler det samfunnet de skal jobbe for, både når det gjelder kjønn og innslaget av minoriteter.

    ”På en arbeidsplass med ei jente og 100 menn, så blir det lagt merke til hvis hun er ei jente som sier fra og forlanger skikkelige sanitærforhold på arbeidsplassen. Dette burde vært en selvfølge, men det er ikke det. Av mennene kan en da bli oppfattet som ”sytete” og det blir for slitsomt i lengden, derfor velger noen vekk faget. For kvinner i yrker der det er flest menn kan det føre til at en får tildelt roller som ”mor”, ”maskot”, ”likestillingsalibi” og ”rødstrømpe”. Det er det ingen som ønsker seg.”

    Det er ikke uvanlig at kvinner i mannsyrker sliter med å få tilrettelagt arbeidstøy og verneutstyr. I tillegg er ofte ikke garderobe og sanitæranlegg tilpasset to kjønn. Som kvinne må man tidvis snike seg forbi et par pissoar før man finner et avlukke.