Side:Kvinnepanelet.djvu/13

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


kommunen eier 2/3. Regelen er også innført for en del samvirker. Lovpåbudet har etter vårt syn vært en suksess og har bidratt til å styrke disse virksomhetenes kompetanse. Samtidig klarer ikke staten å oppfylle sine egne målsettinger. Vi mener derfor det er behov for en tilsvarende regulering av kvinneandel i lederstillinger i statlige virksomheter, inkludert departementene selv.

Ledertreningsprogrammer

Skal kvinneandelen i lederstillinger økes, er det viktig å jobbe med holdninger. Én måte å gjøre dette på, er å inkludere likestillingsperspektiver i både rekrutteringsbransjen og i ledertreningsprogrammer. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og LDO bør systematisk gå i dialog med rekrutteringsbransjen og etablerte lederutviklingsprogrammer for å bevisstgjøre disse og utvikle tiltak som kan bidra til økt likestilling.

Mediemakt og likestillingsperspektiver

  • 80 prosent av alle kilder i media er menn
  • 89 av de 100 mest omtalte menneskene i Norge i 2005, var menn.
  • 9 av 10 redaktører i dagspresseaviser er menn
  • 7 av 10 ledere er menn
  • 3 av 5 stortingsrepresentanter er menn

(Kilde: SSB)

Menn dominerer ikke bare lederposisjoner, men også plassen i det offentlige rom. Hvem som står i front, er talsperson eller ekspert på sitt felt, bidrar til å forme ideer om hva kvinner og menn skal og bør gjøre og barns tanker om hvilke drømmer og muligheter det forventes at de lever ut. Kvinner og menn tildeles i dag ulike roller i offentligheten. Grovt sett kan vi si at menn vurderes som subjekter og eksperter, mens kvinner vurderes som objekter. Menn får i større grad holde seg til saksfeltet sitt enten det måtte være idrett, politikk eller økonomi, mens det ikke er uvanlig at utseendet til kvinner i de samme posisjonene er emne for offentlig debatt og kommentarer.

Endre maktposisjoner

Kjønn knyttet til ledende posisjoner og media er ikke bare et spørsmål om antall kvinner som synes, men også om hvem som skal ha definisjonsmakt til å sette dagsorden i et samfunn. Deltakelse i den offentlige debatten er et spørsmål om demokrati. Antall menn på TV-skjermen og rollene kvinner og menn tildeles kan virke tilfeldig eller naturlig fordi de gjenspeiler resten av samfunnet i forsterket form. Det trengs bevisstgjøring og vilje for å endre maktposisjoner i samfunnet også innen media og offentlighet.

Miljøer og nettverk som støtter opp under og gir kvinner erfaringer innen områder som i dag er mannsdominert er nødvendig for å utfordre kjønnsroller og gi kvinner nødvendig erfaring til å ta plass. Av landets kommunestyrerepresentanter er 37 prosent kvinner. Det kan bety at spørsmål som angår kvinner spesielt ikke blir stilt og tatt på alvor i mange demokratiske rom. Ingen er født til å lede eller ta ordet, men gjennom trening styrkes både erfaringen og motet til å stå opp for det man tror på eller ønsker å gjøre.

Et demokratisk problem

Samtidig som det må jobbes systematisk med å øke andelen kvinner i ledende posisjoner, bør den offentlige debattformen i seg selv være gjenstand for diskusjon. Den økende trenden med anonyme innlegg på nettbaserte medier gjør det lett å slenge ut kommentarer man ikke nødvendigvis ville signert med fullt navn. Krenkende utsagn og personhets som ingen i praksis trenger å ta ansvar for, kan hindre folk i å delta i den offentlige debatten og er således et demokratisk problem.

Det er ikke færre kvinnelige ledere fordi kvinner er mindre egnet eller har mindre interesse av å være i ledende posisjoner. Det er heller ikke færre kvinnelige eksperter som uttaler seg i media fordi kvinnelige eksperter er mindre begavede enn sine mannlige kollegaer. Det betyr at det er strukturelle årsaker til at kvinner i mindre grad preger ledende posisjoner og det offentlige rom. Disse årsakene må identifiseres og endres.

TILTAK:

  • Kvinnepanelet mener at statlige virksomheter bør lovpålegges å ha minimum 40 prosent kvinner i topp- og mellomledersjiktet i sine virksomheter.
  • Kvinnepanelet oppfordrer Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til å gå systematisk i dialog med rekrutteringsbransjen for å bevisstgjøre disse og sammen utvikle tiltak som kan bidra til økt likestilling. Tilsvarende bør gjøres ovenfor anerkjente lederutviklingsprogrammer.
  • Kvinnepanelet mener at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal utvikle og avholde maktkurs for kvinner som skal ha til hensikt å øke kvinners innflytelse i samfunnet. Det må være et mål å øke andelen kvinnelige