Kvinnepanelet mener kampen mot ufrivillig deltid må fortsterkes gjennom lovfestet rett til heltidsarbeid og at det legges en strategi for bedre å utnytte lov- og avtalemessige rettigheter slik at stillingsbrøker utvides og kompetanse- og jobbinnhold forbedres. Dette er spesielt viktig i helse- og omsorgssektoren, men også innenfor varehandel, hvor mange kvinner sliter med å få nok arbeid til å forsørge seg selv og familien.
Diskriminering av gravide
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) melder at graviditetsdiskriminering i arbeidslivet i mange år har utgjort den største delen av antallet klagesaker hos LDO. Fagforeninger melder også om diskriminering av gravide. De uttaler at det er store mørketall i rapporteringen blant annet fordi mange førstegangsfødende ikke orker å ta opp kampen mot arbeidsgiver. Kvinner opplever å bli oppsagt og forbigått på grunn av graviditet. Graviditet og foreldrepermisjon fører til fravær fra arbeidslivet og er en årsak til at kvinner kommer dårligere ut når det gjelder karriere og lønn. Mange blir ansatt i midlertidige stillinger. Arbeidsforskningsinstituttets (AFI) rapport ”Erfaringer med og konsekvenser av graviditet og uttak av foreldrepermisjon i norsk arbeidsliv” (2008) viser at arbeidsgivere er lite beviste sin rolle og lovverket i forhold til diskriminering av gravide.
Hijab, utdanning og arbeidsliv
Retten til økonomisk uavhengighet og retten til utdanning var og er en av de viktigste forutsetninger for å oppnå likestilling og selvstendighet. Disse rettighetene har også stått sterkt i norsk feministbevegelse. Hijabdebatten er sterkt knyttet til nettopp kvinners rett til å få utdanning og arbeid, uavhengig av deres hodeplagg. Forbud mot hijab på arbeidsplassen rammer spesielt kvinner. Slike forbud kan gjøre veien til et likestilt liv tyngre for mange kvinner.
Forsker Berit Gullikstad sier i en artikkel:
”Mange innlegg fra folk som kalte seg feminister unnlot å ta opp spørsmålet om hvilke konsekvenser et hijabforbud ville få for muslimske kvinners økonomiske situasjon.Det får meg til å stille spørsmålet: Er ikke økonomisk uavhengighet lenger så sentralt for etnisk norske feminister?
Hvorfor ikke, i så fall,” spør Gullikstad, som har et mulig svar på lager:
“Debatten handlet om kategoriseringer. Mens tilhengere av forbud automatisk oppfattet seg selv som «likestilte», ble hijabbrukende kvinner plassert i kategorien «undertrykt» og uten handlekraft. De argumenterte på sin side med at de også tilhørte kategorien «likestilt», blant annet gjennom å fokusere på at et forbud mot hijab i realiteten ville bety yrkesforbud.
Kvinnepanelet krever at barnehagestyrere og skoleledere blir kjent med det regelverket som kan anvendes for å unngå at jenter blir tvunget til å bære hijab. Men skolen skal heller ikke tvinge jenter til å ta av seg hijab. I begge tilfeller vil det være å undertrykke jenter. Forsker Hege Skjeie fra Universitetet i Oslo sa følgende på Forskningsrådets konferanse den 16.09.10,
”For kvinner med religiøs minoritetsbakgrunn er deres vern svekket gjennom konkrete avgjørelser som tas på politisk nivå. Hva er verst for minoritetskvinner i dagens Norge, stigma og opphetet debatt i media, eller mangel på rettsrespekt når det gjelder minoritetskvinners rettigheter?”
Kvinnepanelet ønsker å stimulere til at flest mulig kvinner tar utdanning og blir økonomisk uavhengige. Det er først da en kvinne kan ha reell mulighet til å bestemme over sitt eget liv.
TILTAK:
- Gjennom sentrale forhandlinger og forbedret treffsikkerhet for virkemidler i forhold til likelønn og lavlønn, sikres kvinners lønnsutvikling. Arbeidsgiverne må bidra positivt for likelønn, ikke minst for å kompensere de mannlige, høyere lønte funksjonærer og ledernes lønnsutvikling.
- Myndighetene som arbeidsgiver må lage en forpliktende opptrappingsplan og finansiere et likelønnsløft.
- Det må iverksettes en rekke tiltak for å utligne kjønnsdelingen i utdanning og yrkesliv. Tilgang til etter- og videreutdanning og uttelling for kompetanse må styrkes innenfor flere kvinnedominerte yrkesgrupper.
- Realkompetanse og fagbrev/fagutdanning i kvinnedominerte sektor må prioriteres høyere.
- Likestillingsloven må styrkes, blant annet ved å pålegge arbeidsgivere å utarbeide lønnsstatistikk som også tillitsvalgte får tilgang til.
- Kartlegge omfanget av og forsterke innsatsen fra myndighetene mot sosial dumping og useriøse arbeidsgivere med kvinner som særlig målgruppe.
