Side:Kvartalshilsen (Kvinnelige misjonsarbeidere). 1917 Vol. 10 nr. 3.pdf/3

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Nr. 3
K. M. A. Kvartalshilsen.
27
Fra Armenien.

Av søster Bodils brev datert den 7/4 hitsættes følgende:

Hjertelig tak, kjære venner, for den store gave I har sendt mig.

Ogsaa takker jeg Dem, kjære frk. Ihlen Hansen, for brevet. Det later til at mit haap om snart at kunne reise hjem, ikke blir virkeliggjort. Det ser ut til at jeg maa vente til høsten, hvorfor vet jeg endnu ikke.

Men Gud som fører alt ut til det bedste, vil nok baade lede og føre mig; jeg har lagt det hele over paa ham. Hvor længes jeg dog efter at se eder alle igjen, saa mange aar siden jeg nu var hjemme, og i disse aar har jeg oplevet mangt og meget.

Kanske Gud vil ordne det saa jeg kan komme til Norge i juni eller juli. Jeg trænger en hviletid og har bedt pastor Lohemann gjøre hvad han kan for mig. Min stedfortræder er tilstede og v. Dobblerss ønsker ogsaa at jeg kommer til at reise.

Søster Hedvig Bull, en tysk lærerinde, red sammen med mig i paasken til vor station i Marasch forat faa en liten rekreation.

Vi hadde en deilig tur over bjergene. Det er jo vaar her og alt blomstrer saa frodig og herlig.

Igaar red vi op til vore vinhaver hvor tre av vore søstre bor paa en station, forat faa en stille tid. Her er storartet deilig, især paa denne tid av aaret. Vi læser, sover og har det gemytlig sammen.

Marasch er en vakker station. De tyske officerer og soldater paa sykehuset kommer sig storartet.

Guds ord blir talt og de hører gjerne til og vi haaber at det slaar rot hos mange.

I Harunje har min stedfortræder tat endel av mit arbeide, saa jeg nu kun har behandlingen av de syke barn og systuen at passe.

Dog er mange av barna syke av malaria. Jeg har begyndt med injectioner av kinin, nogen hjælper det og andre ikke. Saa har mange hudsygdommer, som maa behandles med fugtighet. Jeg hadde 30 patienter, nu kun 6 tilbake, men vi har ogsaa arbeidet flittig forat faa sykdommen bort.

Her er ogsaa saarede som maa tilsees. Min lille Peter er nu bedre, han var saa syk at jeg maatte lægge ham ind til mig og pleie ham dag og nat; han er kun 2 aar, men forstaar min tyske tale godt.

Hvorledes har de det alle? Send dette brev til mine venner i Kragerø, saa de kan faa en hilsen fra mig. Harunje 18—4—17.

Jeg hadde en ganske herlig automobiltur hertil med soldaterne, som atter skulde i tjenesten, det var akurat en plads tilovers som jeg fik; den gaar regelmæssig fast en gang om uken.

Sykehuset i Marasch ligger høit og frit og er godt indrettet, det har utsigt over staden og omegnen, der er ogsaa apothek og poliklinik. Vi kjørte over stok og sten og gjennem vandene men vore førere var saa hensynsfulde at de lot os gaa av paa de værste steder. Vi spiste vor medbragte middag ved en kilde under skyggefulde trær og hvilte etpar timer.

Efter en 5 â 6 timers fart naadde vi en jernbanestation, hvor jeg besøkte en ingeniørfrue, som trakterte mig med kaffe og honningbrød.

Vi gjorde et ophold til paa veien, hvor vi besøkte et soldaterhjem hvor tre av vore største gutter hjalp til. De var gla ved at træffe os og længtes