Side:Kristianias historie. Bind V. 1878-1924.pdf/9

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

BYUTVIDELSEN AV 1878 OG DENS FØLGER FOR DEN KOMMUNALE ØKONOMI

Veddele byutvidelsen av 1. januar 1878 tredie av sit tidligere omraade og øket medKristiania ikke langtmed fraover en to trediedel av folkemængden i den ældre by 1 . Det overveiende flertal av denne befolkning, som med et rundt tal utgjorde 15000 fra Østre og 5900 fra Vestre Aker2, hørte selvsagt til de mindre bemidlede klasser, og hvad de nye, saakaldte bymæssig bebyggede, strøk angik, befandt de sig gjennem gaaende ien alt andet end bymæssig forfatning. Av kommunale indret ninger manglet de omtrent alt som gaar ind under denne betegnelse, og Kristiania maatte derfor straks gaa ivei med at skaffe dem først og fremst de kommunale goder, de hadde krav paa efter loven — eksempelvis fattig væsen, skolevæsen, sundhetsvæsen og politivæsen, foruten kirker og gate belysning — og siden, saavidt det lot sig gjøre, andre goder, efterhvert som der blev reist krav paa dem. Alt dette førte selvsagt til betydelige utgifter for kommunen, saa meget mere som de indtægter, der fløt ind i bykassen fra de nye strøk, paa langt nær var istand til at dække de bevilgninger, som maatte til paa grund av indlemmelsen av dem. Nogen tal til belysning av dette forhold siger her mere end en lang utredning. I løpet av 1878 steg utgifterne ved byutvidelsen med et totalbeløp paa 280000 kroner; herav faldt 100000 paa fattigvæsenet, 90000 paa skole væsenet og 50000 paa politivæsenet — for bare at nævne de tre største poster. Samtidig utgjorde skatteindtægterne fra de nye bydele 162000 kroner, hvorav: Byskat 37000, fattigskat 28000, grund- og bygningsskat 97000. For 1879 stillet forholdet sig omtrent likedan. Men det var ikke bare de ordinære utgifter, som viste stigning; ogsaa ekstraordinært maatte der opføres betydelige beløp, bl. a. til kartlægning av de nye bydele og til anlæg av hovedkloaker i dem. Alene paa disse to kontoer blev der i 1878 bevilget henholdsvis 50000 og 116000 kroner. 1 1879 optok Jfr. Kristianias historie, IV, pag. 572. 2 Den samlede folkemængde i disse to distrikter utgjorde umiddelbart før byutvidelsen henholdsvis ca. 20 000 og 11 000. 1 — Kristianias Historie. V.

1