Side:Kristianias historie. Bind IV. 1814-1877.pdf/13

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

0 M K RING

KIELERFREDEN

Kristiania hadde været berygtet for i aarevis, og som den usedvanlige vinter ganske naturlig gjorde baade griskere og mere paagaaende i deres begjær. Kjøbmændene hadde sig selv at takke for, at det ikke saa sjelden gik utover deres lagre. De rummet — efter annoncerne at dømme — en næsten udfordrende mængde av alle livets goder — for folk, som hadde noget at betale med. Kolonial- og fetevarer; korn- og melvarer; uld- og bomuldsvarer; jern- og staalvarer — altsammen speciflsert i mere eller mindre utførlige opregninger fylder godt op i Intelligenssedlernes spalter to ganger i uken ut igjennem januar. Det er overflødig at nævne, at der ogsaa er bastante lagre av vin, brændevin og tobak, som naturligvis faar den omtale de har krav paa, efter tidens opfatning. Værre er det at kjøb mændene — ialfald delvis — synes at ha en viss tilbøielighet til at holde paa sine varer for at drive priserne iveiret, samtidig med at priserne al drig averteres, saa at kunderne kan ha noget at holde sig til. Det er et forhold, som paatales fra flere hold; men det er aabenbart ikke let at ændre det, og foreløbig ser det ut til, at omsætningen udelukkende regu leres efter toppris-systemet og hensynet til sælgerens tarv. Under disse omstændigheter er det ikke at undres paa, at bekjendt gjørelser om auktioner over faste eiendommer og løsøre av forskjellig slags begynder at øke i tal. Folk er nødt til at indskrænke sig paa alle kanter — ikke mindst for at kunne svare de nødvendige skatter og av gifter — og da det store flertal har knapt med indtægter i en tid, da pen genes kjøpeevne er reduceret til et minimum, er det nødvendig at reise ny kapital av alt som paa nogen maate kan undværes. Det blir jo for resten bare en galgenfrist — en kort nødhjælp til livets ophold fra uke til uke. Men netop derfor er der noget stille gripende i alt det, som disse annoncer bringer for en dag, selv om mangt av det, man er nødt til at skille sig ved, ikke kan betegnes som særlige nødvendighets-gjenstande — set fra et nutidsstandpunkt. Som et typisk vidnesbyrd om, hvorledes tidernes tryk ogsaa gjør sig gjældende opover, kan nævnes de fyldige annoncer under rubrikken Kjøretøier. Stadig averteres der —vi holder os fremdeles til januar 1814 — ikke av fabrikanter og sadelmakere, men av private, at der er tilkjøbs — en mere diskret betegnelse for tilsalgs —: spidsslæder, bredslæder, dameslæder, kapkjøreslæder, bjørnefelder og ulvefelder. Bare en sjelden gang forekommer en arbeidsslæde. Det hele bærer bud fra en verden, hvor man har moret sig til det sidste, men hvor alvoret nu endelig engang synes ifærd med at sige ind. Det kunde ogsaa trænges. Aldrig har der slaat vort folk imøte et mere isnende gufs av haabløshet og ensomhet end i disse pinefulde uker paa begge sider av Kielerfreden,

5