Side:Krag - Vestlandsviser.djvu/91

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
NÅR ALT ER STILLE
SENT PÅ HØSTNATTEN

Så jeg hende komme, –
hele verden stansed og så sig stille om,
og det skinned i luften, hvorhen hun kom –
å, ungdom, hvor det bruste da herinde!

Så jeg hende svinde, –
hende fulgte solen og sommerhimlen blå,
og en grånende høstenkvæld omkring mig lå
å – ungdom, hvor du bruste i mit minde!