Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/81

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
77

iagt, siger jeg Dig igjen. Hun er et Spektakel, det er alt hvad hun er.“

Nu hændte der det mærkværdige at Lieutenant Villum pludselig gjorde høire om, sagde et kort Godnat og gik ud af Værelset. Capitainen og Bassen Brause saa stumme af Forskrækkelse paa hverandre, de hørte hans Skridt opad Trapperne henover Gangen og ind paa hans Værelse. De hørte han lukkede Vinduet op og satte sig der; — og saa blev alt stille; — han sad simpelthen alene ved Vinduet og sværmede!

„Han er Drolen æde mig forlibt,“ hviskede Capitaine v. Knarren til Bassen Brause. „O, den lille forbandede Gris han er forlibt! Han er forlibt til Helvede er han.“

Capitainen var fuld af Beundring og Misundelse; — ak ja, den brave Karl fandt det hele saa romantisk og skjønt, og han syntes, den lille forbandede Gris var saa rørende, at det ikke var til at holde ud, og en Taare sprang sandelig frem i hans ene Øie.

„Gud ved, hvordan han kan hitte paa sligt, det lille Fæ,“ snøftede han, medens han tømte sit Krus ud til Bunden.