Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/29

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
25

sagde nogle uhørlige Ord til ham. Saa gik Fader og Søn ind i Huset, og ingen saa dem nu paa over en Time. —

I hele denne Tid sad den unge Dame i Karossen. Nu græd hun ikke længer. Hun sad i Vognhjørnet som forstenet. Hun havde slaaet et tæt Slør foran sit Ansigt, forat ikke de mange nysgjerrige Øine, som gloede paa hende fra mange Vinduer, skulde faa granske hendes Træk eller Miner. —

Langt om længe kom der et gammelt Fruentimmer og bad Damen gaa ind. Ganske mekanisk adlød hun. De fulgtes ad henimod en Sidebygning. Damen gik med Besvær henad det stensatte Tun. Engang vendte hun sig, trak Sløret fra Ansigtet og saa sig om — betragtede de mange underlige brunbarkede Huse — de fleste var næsten sorte af Ælde. Paa Tagene groede høit Græs; etsteds stod der et helt Bjerketræ og viftede nysprunget paa en Laavemøne; i Bjerken sad der en Stær og trillede sin blanke Tone ud i Kvælden.

Da bøiede den fremmede Dame sit Hoved og trak atter Sløret foran sit Ansigt.