Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/285

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
XXIII.

Efterat Kari Kviksølv var død, var det som Mulmet og Mørket sænkede sig over Villum Westerhuus. Nu flyede han Folk ganske; selv Major v. Knarren havde ingen Gang der længer; thi Villum begav sig paa Skauen saa saare Majoren kom tilgaards. Engang kom der en af hans gamle Krigskamerater fra den Tid, han havde været udenvælts. Denne Krigskamerat søgte at minde ham om hans Bedrifter, men han rystede bare paa Hovedet og sagde at han intet mindedes mere. Nei, det var som Mulmet sænkede sig over ham og som han lîernede sig mere og mere fra Livet, og som han ikke mere var tilstede her paa Jorden.

*